Nyheter - Nå "snur" Solen!

 

Nå "snur" Solen!

Mandag 21. desember kl.18.47 står Solen så langt syd på himmelen den kan og denne dagen er årets mørkeste. På den nordlige halvkule står Solen så lavt på himmelen som den kommer og dagene er meget korte. Nord for Polarsirkelen kommer ikke Solen over horisonten i det hele tatt. Men nå går det altså langsomt mot lysere tider! Se filmer nederst i saken!

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Nå går det igjen mot mer sollys! De siste tre årene har soloverflaten vært nesten blank, men nå begynner det igjen å dukke opp flekker slik som her.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Den 21. desember har Solen sin sydligste posisjon på himmelen. I Oslo kommer Solen denne dagen bare 6,5 grader over horisonten og dagen er nesten 13 timer kortere enn ved sommersolverv i juni. Ved Polarsirkelen står Solen i horisonten og lenger nord er det mørketid. Etter vintersolverv kryper området med mørketid nordover, men først 15. januar kan Solen igjen sees fra Tromsø-området. På grunn av fjellene tar det enda lengre tid i selve byen. Daglengden øker bare meget langsomt den første tiden etter vintersolverv. I Oslo blir dagen 9 minutter lenger og i Trondheim 12 minutter lenger frem til årsskiftet.

Et eventuelt snødekke vil ha langt større innvirkning på hvor mørkt det er ute.

SKRÅ JORDAKSE

Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt med en periode på 41 000 år. For tiden retter aksen seg opp slik at polarsirkelen flytter seg noen meter nordover fra år til år. Jorden roterer rundt sin akse og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen. I et visst punkt i banen skrår Jordens nordlige halvkule maksimalt vekk fra Solen. Sett fra nordlige bredder står Solen da lavest mulig på himmelen - dette inntreffer mandag kl. 18.47. På sørlige bredder står Solen samtidig så høyt på himmelen som mulig og der er det da sommersolverv.

AVLANG BANE PÅVIRKER ÅRSTIDENE

Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær og Jordens avstand fra Solen varierer litt. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar. Dette gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sørlige bredder kaldere enn de ellers ville vært. Til gjengjeld får den nordlige halvkule mindre varme somre. Siden det tar lang tid for land, luft og hav å avkjøles, er den kaldeste perioden som regel en stund etter vintersolverv. Av tilsvarende årsak har vi oftest varmest sommervær en stund etter sommersolverv.

Stadig flere markerer dagen da Solen snur. Dagen kommer rett før julaften og fungerer nok i en viss grad som en innledning til de store høytidene. I en tid da klimaendringer gjør høstene generelt stadig mildere, blir det også mindre snø på bakken og dermed betydelig mørkere. Dermed får man enda større lengsel mot "lysere tider".

SE SOLEN SNU!

Filmsnuttene nedenfor viser hvordan solhøyden endrer seg fra 15. oktober til 1. mars sett fra Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Vi ser solhøyden på det tidspunktet på dagen da Solen er høyest på himmelen. Legg merke til at i Tromsø dukker Solen under horisonten og blir borte ganske lenge. Lenger syd endrer solhøyden seg bare langsomt fra dag til dag rundt vintersolverv. Quicktime-format, 2,6-3,4 MB per film. Animasjoner: Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 18.12.09, oppdatert 18.12.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no