Nyheter - Romsonder leter etter skjebneplaneten

 

Romsonder leter etter skjebneplaneten

De to amerikanske romsondene STEREO er konstruert for å se Solens bakside. De kommende månedene vil de imidlertid lete etter spor av Jordens søsterplanet Theia som for 4,4 milliarder år siden antas å ha kollidert med Jorden og laget Månen. Restene etter kjempesmellet kan skjule seg på to steder i Jordens bane rundt Solen.

 

av: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Gigantkollisjonen som var starten på dramatikken som førte til at Månen ble dannet. Klikk på illustrasjonen for full oppløsning.
Illustrasjon: ESA

Månens opprinnelse har alltid vært et mysterium. Jordens måne er usedvanlig i stor i forhold til moderplaneten og Jorden og Månen er i virkeligheten et dobbeltplanetsystem. Under måneferdene ble 382 kg månestein bragt tilbake til Jorden. Disse viste at Månen delvis inneholder stein som kan komme fra Jorden og delvis fra et annet stort himmellegeme. Etter hvert ble derfor den såkalte kollisjonshypotesen populær.

Denne sier at veldig tidlig i Solsystemets barndom kolliderte et mars-stort objekt med Jorden, slynget stoff ut i rommet og laget en sky av stoff som etter hvert samlet seg til Månen.

Kunstnerisk fremstilling av et av de to STEREO-fartøyene.
Illustrasjon: NASA

Moderne datasimuleringer tyder på at objektet, vår søsterplanet Theia, gikk i den samme banen rundt Solen som Jorden og at det tok fra noen titalls millioner til 100 millioner år før Theia kræsjet inn i Jorden. Theia gikk fullstendig i oppløsning, dro med seg en stor del av Jorden og slynget stoffet ut i rommet. Stoffet tok en runde rundt restene av jordkloden, falt ned igjen med enorm kraft og ble slynget ut igjen for andre gang. I løpet av ytterligere 1 – 100 år klarte skyen av vrakstoff i bane rundt Jorden å klumpe seg til å lage Månen. I løpet av de anslagsvis 4,4 milliarder årene som har gått har Månen gradvis fjernet seg fra Jorden.

Teorien sier at Theia kom fra et av Jordens såkalte Lagrangepunkter. Dette er punkter der tyngdekreftene fra Jorden og Solen oppveier hverandre slik at objekter som befinner seg der kan ligge omtrent i ro. Byggeblokkene til planetene, såkalte planetesimaler, samlet seg til Theia i et av de stabile punktene som ligger på siden av Jorden.

Theia kunne ha ligget i ro der ganske lenge, men tyngdekreftene fra andre voksende planeter, for eksempel Venus, ville til slutt ha skjøvet Theia ut av sin stabile posisjon og på en selvødeleggende kurs mot Jorden.

Selv om Theia for lengst er historie, kan rester etter planetesimalene eksistere i et av de to stabile områdene. Solsondene STEREO har nå begynt letingen etter spor. Eventuelle asteroider der må være mindre enn en kilometer i utstrekning, ellers ville de allerede være sett fra Jorden. Hver stabile posisjon er omkring 50 millioner kilometer bred, så det er enorme områder å lete i for STEREO-sondene. I september og oktober kommer sondene til de innerste delene av de aktuelle områdene.

For 4,5 milliarder år siden ble Jorden truffet av et objekt på størrelse med Mars. I løpet av to kollisjoner forsvant denne søsterplaneten vår og etterlot Månen.
Illustrasjon: NASA

Letingen etter ”nåla i høystakken” kan gi oss glimt av kampesteiner fra den dramatiske hendelsen som gjorde at vi er til. Uten Månen som en stabiliserende faktor ville avanserte livsformer neppe kunnet utvikle seg på Jorden.

Bildene fra STEREO legges ut på nettet og alle kan gå inn og lete etter Theia-spor. Se her: Se her

AVI-film (3 MB) som viser kollisjonen mellom Theia og Jorden

 

MÅNEN SAMLER SEG

Omtrent 10% av massen ble spredd ut i en glødende skive rundt Jorden. Den var en brennhet variant av Saturns ringer. Månen ble dannet av materiale fra denne skiven i løpet noen tiår.

Månen var 15 ganger nærmere Jorden enn den er nå. Hvis vi hadde kunnet stå på jordoverflaten, ville Månen sett 15 ganger større ut enn den gjør i dag. Det ville vært litt av et syn!

På mange måter var dette "T=0", det var her vår jordiske klokke startet å tikke. Alle geologiske spor fra før nedslaget ble visket ut av kollisjonene. Jorden smeltet trolig ned til 1000 kilometers dybde på grunn av varmen fra nedslagene. Hele vår planet var altså dekket av et rødglødende, sydende og kokende lavahav.

Månen ble til etter at et kjempeobjekt hadde kollidert med Jorden.
Foto: NASA

 

KJEMISKE SPOR

Ørsmå korn som kalles kalsium-aluminumrike inklusjoner er funnet i kometstøv. Disse antas å være de eldste overlevende bitene i fast form av skyen av støv og gass som en gang omkranset Solen. Planetene ble til av denne skyen.

Bitene er datert til 4,566 milliarder år (pluss/minus 2 millioner år). Man vet fortsatt ikke eksakt når Månen ble til, men det må ha skjedd helt på slutten av prosessen som laget planetene. Denne prosessen kan ha tatt opptil 100 millioner år (se også egen sak under).

Merkelig nok viser forskning på de kjemiske sporene hendelsene etterlot at Jorden kolliderte med en tvillingplanet. Forskerne kaller den Theia etter moren til Månen i gresk mytologi.

LES MER:

Pressemelding fra NASA

Mer om Månens tilblivelse

Gif-animasjon som viser hvordan asteroider samler seg i en svær sky (de avlange skyen) rundt et av de stabile punktene til Jupiter. Animasjon: Prof. Aldo Vitagliano/SOLEX

Mpeg-film om STEREO-prosjektet (42 MB)

BBC

Slik ble Jorden og Månen til

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 10.04.09, oppdatert 10.04.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no