Nyheter - Solens fjerne fremtid

 

Solens fjerne fremtid

Slik kan det hende at Solen vil se ut om 7 milliarder år! Bildet viser en sollignende stjerne som er i ferd med å dø. Slike dødsfall i stjerneverdenen forårsaker de vakreste gasståkene i Universet. I dette tilfellet er det en tåke som ligger inne i en tett sverm av stjerner.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den vakre planetariske taken NGC 2818 i stjernebildet Kompasset er med sin plassering midt inne i en åpen stjernehop meget spesiell.
Foto: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

Du har garantert ikke merket det, men Solen øker i lysstyrke, sakte men sikkert. Den sender allerede ut 40 prosent mer varme enn da den og Solsystemet var nydannet for 4,6 milliarder år siden. Økningen er først målbar over mange millioner år, men en gang om mellom 500 og 1200 millioner år vil alt vannet på Jorden koke bort og mulighetene for liv på denne planeten forsvinner. I mellomtiden har det blitt adskillig varmere og triveligere på Mars, som nå er kald og ugjestmild for oss mennesker.

Men Solen vil fortsette å ese og omkring fem milliarder år fra nå vil Solen ese kraftig og bli en rød kjempe. Dette skjer i det Solen går tom for drivstoffet sitt i kjernen. De innerste planetene, Merkur og Venus vil bli slukt og det kan også fort bli skjebnen til Jorden.

Etter to milliarder år i oppblåst tilstand vil de ytre gasslagene sakte, men sikkert bli skjøvet ut i rommet og danne en vakker tåke av glødende gass. Fenomenet er meget fargerikt og vakkert og kalles en planetarisk tåke fordi objekter som dette ligner planetskiver sett gjennom små teleskoper. Men tross navnet har planetariske tåker ingen ting å gjøre med planeter.

Om 5 milliarder år vil Solen svelle voldsomt og sluke de innerste planetene. På det verste vil Solen stråle 1000 ganger kraftigere enn i dag og Jorden blir totalt ødelagt. Havene fordamper, atmosfæren feies ut i verdensrommet og til slutt smelter fjellen. Jordoverflaten blir en ufyselig gytje av lava!
Illustrasjon: STScI/NASA

TÅKE I STJERNESKY

Den planetariske tåken NGC 2818 som er avbildet her befinner seg inne i den åpne stjernehopen NGC 2818A. Begge er drøyt 10 000 lysår unna, i det sydlige stjernebildet Pyxis (Kompasset).

Svært få planetariske tåker befinner seg inne i åpne hoper siden disse er så løst sammenbundet av tyngdekreftene til stjernene at slike hoper som regel går i oppløsning i løpet av noen hundre millioner år – veldig kort tid i forhold til levetiden for sollignende stjerner. Men denne stjernehopen er uvanlig gammel, omkring en milliard år

Planetariske tåker har veldig forskjellige farger og fasonger, men dør ut etter noen titusener år. Da vil en bitteliten stjernerest, en hvit dverg, ligge tilbake.

Fargene i denne tåken skyldes lys fra nitrogen (rødt), hydrogen (grønt) og oksygen (blått).

MER INFORMASJON

Pressemelding fra STScI

Artikler om stjerner og vakre tåker

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 25.01.09, oppdatert 25.01.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no