Nyheter - Århundrets solformørkelse

 

Århundrets solformørkelse

I sommer kan du oppleve et av de mest spektakulære fenomenene på Jorden i vårt århundre: 22. juli blir Solen totalt formørket i 6 minutter i Kina. Undertegnede leder en ekspedisjon med mer enn 140 nordmenn til Kina for å oppleve århundrets formørkelse.

Det vil komme mye informasjon på disse sidene frem mot formørkelsen og dessuten bilder og muligens film rett etter at formørkelsen er over. Formørkelsen finner sted på formiddagen kinesisk tid, det vil si nattestid norsk tid.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Solformørkelsen over Polhavet nord for Svalbard fotografert av et av Luftforsvarets Orion-fly 1. august 2008.
Foto: 333 Skvadronen – Luftforsvaret. Montasje: Torben Leifsen/astronomi.no

Totale solformørkelser hører til de mest imponerende av alle naturfenomener. Månen dekker mer og mer av solskiven og lyset blir svakere og merkelig metallaktig. I det Månen dekker de siste delene av solskiven forsvinner dagslyset og på himmelen har de klareste stjernene og planetene dukket frem. Rundt Solen skinner den svært imponerende strålekransen –koronaen.

På et gitt sted på kloden kan det lett gå 300-400 år mellom hver gang Solen blir totalt formørket. Det er derfor ofte nødvendig å flytte på seg for å oppleve det totalfenomenet som en total solformørkelse er. Det blir ikke bare mørkt, men temperaturen synker raskt, fuglene slutter å synge, insektene blir stille og vi merker med alle sansene at noe helt ekstraordinært har skjedd.

I Norge forekom den siste totale solformørkelsen på fastlandet 30. juni 1954, men 1. august 2008 var det en total formørkelse på Kvitøya ved Svalbard. Vi må vente nesten 100 år på neste gang Solen formørkes totalt på fastlandet.

Formørkelsens bane over jordkloden 22. juli 2009.
Illustrasjon: Fred Espenak, NASA GSFC

Formørkelsen som krysser Stillehavet og Kina 22. juli 2009 blir den mest langvarige totale solformørkelsen på Jorden i den 21. århundre og kan dermed sies å bli et av de mest imponerende himmelfenomenene i vårt århundre! Siden totalitetssonen passerer meget tett befolkede områder som Shanghai, kan formørkelsen bli en av de mest sette totale solformørkelsene noen gang. Flyene til Kina er stappfulle i perioden rundt formørkelsen.

Programmet legges opp slik at vi med størst mulig sikkerhet unngår skyer og dermed kan oppleve det enestående fenomenet på en flottest mulig måte. Kinesiske myndigheter har i samarbeid med astronomer fra hele verden utpekt en 900 meter høy topp nordvest for Hangzhou som offisielt observasjonssted. Vi kommer til å stå på en bred asfaltert vei som omkranser et vannreservoar. På vei opp til toppen passerer vi tette bambusskoger. Toppen er utpekt på grunn av gunstige observasjonsforhold, værforhold og fordi den ligger på sentrallinjen og derfor gir maksimal varighet på formørkelsen.

MER OM DENNE FORMØRKELSEN

SOLENS KORONA

Mer om ekspedisjonen til århundrets største solformørkelse og informasjon om påmelding.

Banen til totalitetssonen gjennom Kina.
Illustrasjon: Fred Espenak & J. Anderson, NASA GSFC

Observasjonspunktet. Vi skal stå på en asfaltert vei som går rundt et vannreservoar på toppen av et 908 meter høyt fjell.
Foto: Escape Travel

ÅRSAKEN TIL FORMØRKELSENE

Månen beveger seg rundt Jorden på 29,5 døgn og vil med like lange mellomrom (ved nymåne) passere nær Solen på himmelen. Men Månens bane heller 5 grader i forhold til Jordens bane rundt Solen. Månen vil derfor som regel passere enten under eller over Solen og da blir det ikke noen formørkelse. Bare når Månen står nær et krysningspunkt mellom baneplanene kan solformørkelsen eller måneformørkelser (ved fullmåne) opptre.

Ved et naturens lune er Solens avstand fra Jorden 390 ganger så stor som Månens, samtidig som Solen er 400 ganger så stor som Månen. Dermed ser Månen og Solen nesten like store ut fra Jorden. Månebanen er imidlertid avlang. Dersom Månen er langt borte, blir den mindre i vinkelutstrekning enn Solen, og en ringformet formørkelse kan oppstå. Månen er da omgitt av en lyskrans som aldri blir helt borte. Er Månen nærmere Jorden, rekker helskyggen ned til bakken og en total solformørkelse oppstår.

HIMMELEN UNDER FORMØRKELSEN
Under totaliteten blir det så mørkt at vi kan se en del av de klarere stjernene og planetene. Merkur er lyssterk og befinner seg nær Solen/Månen, Venus er lenger unna og enda mer lyssterk og enda litt høyere opp mot høyre kan vi kanskje se Mars. Saturn har nettopp kommet opp i øst, men vil neppe kunne sees p.g.a. dis etc. Uranus er i ferd med å gå ned i vest og er i praksis neppe synlig. Men Merkur, Venus og Mars vil være et iøynefallende skue rundt den formørkede Solen.

Stjerner og planeter under totaliteten.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard / www.bangirommet.no

Quicktime-animasjon (13 MB) som viser den totale solformørkelsen slik den kan arte seg fra de østlige delene av Kina

Quicktime-animasjon (16 MB, varighet 2 min 20 sek) som viser den totale solformørkelsen og stjerner og planeter som er synlige.

Quicktime-animasjon (42 MB, varighet 2 min 48 sek) av solformørkelsen sett fra Månen. Vi ser skyggen som beveger seg over jordoverflaten. I den lille ringen er formørkelsen total.

Quicktime-animasjon (23 MB, varighet 2 min 49 sek) av solformørkelsen sett fra Solen. Årsaken til formørkelsen er sett herifra er åpenbar. Månen passerer foran Jorden slik at sollyset ikke når bakken.

Selve koronaen – den ytre atmosfæren til Solen – vil trolig være usedvanlig asymmetrisk, sammentrykt og merkelig i utseende i år på grunn av den meget lave aktiviteten på Solen. I nyere tid har vi aldri kunnet se noe slikt med øynene fordi aktiviteten aldri har vært så lav under en totalitet.

MER INFORMASJON

NASA-sidene om denne formørkelsen

Artikler om formørkelser

Hvordan observere solformørkelser

Fotografering av Solen og partielle solformørkelser

Fenomener under formørkelsen

Værprognoser for den aktuelle delen av Kina

Satellittbilder

Værvarsel for stedet rett ved fjellet der vi skal observere formørkelsen

Observasjonsstedet

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 07.04.09, oppdatert 08.07.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no