Nyheter - Store klimaendringer på naboplaneter

 

Store klimaendringer på naboplaneter

Våre nærmeste naboplaneter, Venus og Mars, har gjennomgått dramatiske klimaendringer gjennom sin historie. Endringene er avslørt takket være intense undersøkelser med romsonder og hjelper oss til å forstå klimaet på vår egen klode bedre.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den siste uken har vi fått nye bevis for at begge disse planetene har hatt en våt fortid, muligens med forhold som kan ha gjort det mulig for enkle livsformer å oppstå.

Også Jordens naboplaneter kan i perioder ha hatt et klima som har vært gunstig for liv. Planetene har her ikke korrekte innbyrdes størrelser.
Foto: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard / bangirommet.no

DEN RØDE PLANETS BLÅ FORHISTORIE

I noen år har vi visst at det var betydelige mengder med vann på Mars for lenge siden. I forbindelse med at planeten i august 2003 var rekordnær Jorden ble en liten armada med romsonder sendt ut. Flere nye sonder har dessuten blitt sendt dit senere. Noen studerer bakken fra sin posisjon i bane rundt planeten, mens andre har landet og robotkjøretøyene Spirit og Opportunity har siden tidlig i 2004 kjørt rundt og gjort direkte undersøkelser.

Ved polene er det funnet store mengder med vann-is og i store områder er det dessuten betydelig med vann-is i undergrunnen.

Iskappe ved nordpolen på Mars.
Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

I dag er temperaturen og lufttrykket på Mars altfor lavt til at vann kan flyte rundt på bakken. Middeltemperaturen er 63 minusgrader og lufttrykket så lavt at flytende vann ville fordampet eller frosset med en gang. Men geologiske spor beviser at det var fuktigere tidligere. Samtidig beviser dette at atmosfæren må ha vært mye tettere og varmere enn i dag og dermed har forholdene lignet på de som rådet på Jorden den gangen livet oppstod her.

Nå har ESAs romsonde Mars Express og NASAs Mars Reconnaissance Orbiter oppdaget et mineral i landslandsområdene på planetens nordlige halvkule som beviser at det en gang fantes flytende vann der. Flytende vann er en forutsetning for dannelsen av mineralet.

Tilsvarende funn er tidligere gjort på tusenvis av steder på den sydlige halvkulen. Den nordlige halvkulen domineres av kilometertykke lag av løsmasser og lava som skjuler berggrunnen som eventuelt kunne dokumentert tidligere tiders vannmengder. Men noen steder har store asteroidenedslag blåst vekk løsmassene og avdekket fast fjell.

Av 91 undersøkte nedslagskratre inneholder minst 9 kratre mineraler dannet i vann.

Lyot-krateret er 210 kilometer bredt. De blå linjene viser områder undersøkt med OMEGA-sensoren på ESAs Mars Express. De røde firkantene viser hvor NASAs CRISM-instrument ble brukt og stjernene viser hvor mineralene som er dannet i vann ble funnet.
Foto: NASA/ESA/JPL-Caltech/JHU-APL/IAS

Høydekart over Mars der blått er lavland. Lyot-krateret er markert med en forkant.
Foto: MOLA Science Team, NASA

Flytende vann var derfor et globalt fenomen på Mars for mer enn 4 milliarder år siden.

Rakk liv å oppstå mens forholdene på Mars var gunstige? Det vet vi fortsatt ikke, men undersøkelsene pågår for fullt – både på Mars og her på Jorden. Det er noen få steiner som har kommet til Jorden fra Mars på egen hånd. I tre av disse omdiskuterte steinene er det spor av noe som kan ligne fossile mikroorganismer. Forskerne regner med at de i løpet av 2010 vil klare å fastslå om det er rester av liv eller om det er snakk om mineraler.

Nyhetssak fra ESA

Film viser vannet som forsvant, MPEG-4, 4 MB

Innsjøer fantes antagelig over hele Mars tidlig i planetens historie. Men sjøene eksisterte bare i fra noen titalls til noen hundre millioner år. Det er ikke gjort funn som tyder på et sammenhengende hav på den nordlige halvkulen. Film: ESA (C. Carreau)

VENUS – VAR HELVETE EN GANG PARADIS?

Venus er i dag det nærmeste helvete vi kommer i vårt solsystem. På bakken er det 475 varmegrader, et lufttrykk svarende til det vi finner på 900 meters havdyp på Jorden og det er svovelsyreregn!

Men klimaet på Venus har endret seg dramatisk opp gjennom Solsystemets historie. Årsaken er Solens langsomt økende utstråling som har økt med 40 prosent siden Solsystemets barndom for 4,6 milliarder år siden.

Man regner med at Venus hadde hav og et tropisk klima. Etter hvert som solstrålingen tiltok fordampet mer vann og vanndamper en sterk drivhusgass. Dermed steg temperaturen enda mer og til slutt fordampet alt vannet. Noen klimamodeller tyder på at klimaet endret seg katastrofalt først for rundt 600 millioner år siden.

ESA prøver nå å teste ut dette ved hjelp av sin romsonde Venus Express som går i bane rundt søsterplaneten vår. Siden Venus og Jorden er nesten like i størrelse, kan forholdene på Venus en gang ha vært gunstige for liv.

I dag er det veldig lite vann på Venus – alt er i form av vanndamp høyt oppe i atmosfæren. Dersom vannet på Jorden ble jevnt fordelt over hele planeten, ville gjennomsnittsdybden vært 3 kilometer. Dersom vanndampen på Venus ble til vann, vill dybden bare vært 3 cm!

Venus Express har dokumentert at Venus faktisk har mistet store mengder vann ut i rommet. Men modellene spriker når det gjelder opprinnelsen til vannet: Fantes alt vannet i atmosfæren, eller var det faktisk hav?

Vi vet ikke, men data fra Venus Express kan hjelpe forskerne å komme nærmere svaret. Ingen av de har i hvert fall lyst til å lande på Venus for å undersøke berggrunnen slik vi nå gjør med ubemannede sonder på Mars.

Nyhetssak fra ESA

Liv på Venus likevel?

Fremtiden: Når Solen begynner å ese vil det indre av Solsystemet bli utsatt for dramatiske klimaendringer.
Foto/illustrasjon: NASA, montasje: Knut Jørgen Røed Ødegaard / bangirommet.no

MER INFORMASJON

Solsystem i endring

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 29.06.10, oppdatert 29.06.10 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no