Nyheter - Verdener i kollisjon

 

Månen bombarderes – for å bringe menneskene tilbake dit

Fredag 9. oktober kl. 13.31 og 13.35 treffer to store menneskeskapte prosjektiler sydpolen på Månen. Nedslagene blir mulig å se fra Jorden og vil forårsake opptil 10 kilometer høye utblåsninger som vil avdekke om det finnes is av vann i kratrene lengst syd. En oppdagelse av vann vil gjøre det mye å lage faste baser på Månen.

Se begivenheten live på NASA-TV

Sending fra 12.15-13.45 og pressekonferanse med data fra hendelsen fra kl. 16.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Satellitten vil kræsjes i Cabeus-krateret på Månens sydpol.
Illustrasjon/foto: NASA

Quicktime-animasjon fra NASA som viser kræsjet (30 MB)

Månen er meget tørr, livløs og har ingen atmosfære. På dagsiden steker Solen så temperaturen kan komme over 100 grader, mens nattetemperaturen kan synke ned mot 200 minus. Alt vann på overflaten har derfor for lengst fordampet. Men nylig ble det oppdaget spor av vann kjemisk bundet til overflaten, spesielt i de polare områdene. Opptil en liter vann per tonn overflatemateriale ser ut til å kunne finnes der.

I enkelte kratre på sydpolen når imidlertid ikke solstrålingen ned. Det betyr at is/vann fra kometer og andre objekter som opp gjennom årmilliardene har truffet Månen i teorien kan ha blitt liggende. I tillegg kan isen være beskyttet av støvlag som ligger oppå.

Forekomster av is vil være en uvurderlig ressurs for planlagte fremtidige bosetninger på Månen. Rundt 2020 foreligger det planer om å bygge fast bemannede baser som kan brukes til å utforske Månen, studere verdensrommet og etter hvert drive gruvevirksomhet og bygging av romfartøyer for lengre ferder i Solsystemet.

Det er meget komplisert, kostbart og energikrevende å frakte nødvendig vann fra Jorden. Funn av is på Månen kan derfor gjøre det mye lettere å lage baser.


Illustrasjon: NASA

KJEMPEKRÆSJ

Men hvordan kan man undersøke noe som er nede i berggrunnen i et en kraterbunn som ikke en gang er synlig fra Jorden? Jo, ved å la et prosjektil dundre inn i bakken og forårsake en kraftig eksplosjon som slynger stoff høyt opp fra Månen. Dermed kan stoffet studeres fra Jorden med en rekke teleskoper og på den måten fastslå sammensetningen.

Det er dette som skjer fredag kl. 13.30 norsk tid. Prosjektilet heter LCROSS og vil lage to nedslag. Først ute er rakettdelen til satellitten. Den veier 2200 kg og vil utløse et smell som ventelig blåser stoff opptil 10 kilometer opp i været. Fire minutter etter følger selve satellitten på 700 kg. Nedslagene vil bli fulgt svært nøye med fra Jorden med utallige teleskoper og med romteleskopet Hubble. Selv vanlige amatørteleskoper kan vise hendelsen. I Norge er det høylys dag og Månen står lavt på nordvesthimmelen. VI derfor små muligheter til å se nedslaget direkte.

Begivenheten vil være dramatisk, spektakulær og viktig for fremtidens romforskning og romvirksomhet. På NASA-TV vil det være direktesending med bilder av nedslagene.

I 2005 ble for øvrig nedslagsmetoden benyttet til å undersøke en kometkjerne.

De siste tidene for nedslagene på Månen er nå:
Centaur-rakettdel: 13.31.19
Satellitten: 11.35.45

Nedslagshastigheten blir omtrent 8980 km/t og objektene vil treffe Månen på skrå. Det største nedslaget vil blåse ut mer enn 350 tonn med månemateriale og lage et krater som blir 20 meter bredt og 4 meter dypt. Satellitten vil lage et noe mindre krater, 14 meter bredt og 2 meter dypt.

MER INFORMASJON

Pressemelding fra NASA

Nettsiden til prosjektet

Kollisjonen som skapte Månen

Planetene som ble støv

Mer om verdener i kollisjon i boken Bang!

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 08.10.09, oppdatert 08.10.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no