Romsonde besøkte asteroide fra urtiden
Den europeiske romsonden Rosetta for i går forbi asteroiden Lutetia, 450 millioner kilometer fra Jorden. Rosetta skal besøke og følge en komet, men har på vei til denne tatt unike bilder av det som viser seg å være en asteroide fra Solsystemets tidligste historie.
av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Bilde tatt fra minste avstand (3162 km).
Foto: ESA 2010 MPS for OSIRIS Team, MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INNTA/UPM/DASP/IDA
Rosetta har vært underveis i rommet siden 2004 og passerte den rundt 100 kilometer store asteroiden Lutetia lørdag 10.07 kl. 18.10 norsk tid med 54 000 km/t på 3162 kilometers avstand. De rundt 400 bildene som sonden rakk å ta viser at Lutetia er overstrødd med kratre som skyldes nedslag og kollisjoner i asteroidens 4,6 milliarder år lange historie. En gigantisk bolleformet fordypning preger også asteroiden. Detaljer ned til 60 meters størrelse kan studeres.
Bilder tatt med Rosetta mens den nærmet seg Lutetia. Avstanden avtar fra 510 000 til 81 000 kilometer.
Foto: ESA 2010 MPS for OSIRIS Team, MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INNTA/UPM/DASP/IDA
Asteroider er rester fra Solsystemets tilblivelse. Man antar at tyngdekreftene fra Jupiter hindret disse objektene i å samle seg til en, større planet. De fleste asteroidene går fortsatt i dag i baner mellom planetene Mars og Jupiter. De største asteroidene er noen hundre kilometer i diameter, men de aller fleste er bare noen få kilometer store og har uregelmessig form.
Lutetia er en ganske stor asteroide, men selv her er ikke tyngdekreftene sterke nok til å gjøre den rund. Formen er avlang der den lengste siden er 130 kilometers lang.
Asteroiden Lutetia med ringplaneten Saturn i bakgrunnen. Bildet ble tatt 36 000 kilometer fra Lutetia.
Foto: ESA 2010 MPS for OSIRIS Team, MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INNTA/UPM/DASP/IDA
URLEGEME
Det var knyttet stor spenning til hva slags asteroide Lutetia er. Det viser seg at den trolig er svært gammel sammenlignet med de andre asteroidene og er en ekte rest fra Solsystemets tilblivelse.
Det ser ut til at Lutetia er av den såkalte C-typen, det vil si en karbonholdig asteroide. Slike er sjeldne. Asteroider kolliderer av og til og knuser hverandre til mindre biter. Fragmenter kan slynges i alle retninger og etter lang tid kan deler til og med falle ned på Jorden. To asteroider kolliderte i vinter
Bilder tatt rett før passeringen.
Foto: ESA 2010 MPS for OSIRIS Team, MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INNTA/UPM/DASP/IDA
EN BIT AV LUTETIA?
Av og til faller det ned steiner fra rommet her på Jorden. Disse kalles meteoritter. Bare i ytterst få tilfeller kan vi si hvilken asteroide steinene stammer fra.
En del av Mosse-meteoritten fra 2004. Er dette en bit av asteroiden Lutetia?
Foto: Morten Bilet
Sommeren 2004 falt flere steiner ned i Østfold i et av Norges-historiens mest spektakulære meteorittfall. Disse meteorittene var nettopp av C-typen. Det er derfor godt mulig at de stammer fra asteroiden Lutetia. Mosse-meteoritten og dens unike fall
Detalj fra nært hold. Vi ser et mulig rassted, samt digre steinblokker.
Foto: ESA 2010 MPS for OSIRIS Team, MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INNTA/UPM/DASP/IDA
Farvel! Sonden er på vei vekk fra Lutetia igjen.
Foto: ESA 2010 MPS for OSIRIS Team, MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INNTA/UPM/DASP/IDA
MER INFORMASJON
PRESSEKONTAKT:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom
Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no
Opprettet 11.07.10, oppdatert 11.07.10 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no










