Nyheter - Flott meteorskue

 

Flott meteorskue

På kvelden 17. november kunne deler av Norge oppleve et ganske kraftig meteorregn. Det ble nok en del svakere enn prognosene tydet på, men de stjerneskuddene som ble sett var meget imponerende, strykende meteorer. Årsaken var at Jorden for gjennom støvbånd i verdensrommet som en komet har etterlatt seg.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

OPPDATERING 17.11.2009: Nå er det rett før det braker løs! Dessverre er det mye dårlig vær i den sørlige delen av landet, men fra Trøndelag og nordover er det mye fint vær. Det er fortsatt usikkert hvor stor aktiviteten blir, men uansett vil stjerneskuddene som opptrer være meget imponerende fordi de farer over store deler av himmelen. Det er viktig å være på et mørkt sted, være tålmodig og være klar over at det KAN bli et veldig kortvarig maksimum, kanskje ned mot 15 minutter!

OPPDATERING 22.11.2009: I sørlige deler av landet var det overskyet og ingen stjerneskudd kunne sees. Lenger nord var det noe færre meteorer enn prognosene tydet på, men de stjerneskuddene som ble sett var meget imponerende og for over store deler av himmelen som såkalt strykende meteorer. Neste meteorsverm blir Geminidene med maksimum rundt 13. desember.

I årene 1998-2002 passerte Jorden gjennom forholdsvis tette bånd med støvpartikler i verdensrommet. Partiklene stammer fra komet 55P/Tempel-Tuttle som hvert 33. år besøker de indre delene av Solsystemet. I 1999 og 2001 passerte Jorden gjennom tette støvbånd som ga opptil 3000 meteorer i timen. De kraftigste ordinære årlige svermene gir rundt 100 meteorer per time.

Kometer tilbringer det aller meste av tiden svært langt fra Solen og i intens kulde. Når kometene en gang i blant kommer innover mot det indre av Solsystemet forårsaker solvarmen at is og frosne gasser på kometkjernen fordamper, blåser ut i rommet og danner kometens hale. Partiklene i halen danner et bånd som går rundt Solen langs kometens langstrakte bane. Dersom Jorden passerer gjennom et av disse, vil mange partikler komme inn i atmosfæren og brenne opp. Sett fra bakken får vi en meteorsverm, eller en meteorstorm dersom minst 1000 meteorer opptrer på en time. Svermen som kommer 17. november er årviss og kalles Leonidene.

Meteorstormene i 1998-2002 skyldtes stoff kometen hadde avgitt på 1700- og 1800-tallet og man ventet ikke at støvskyer fra kometen skulle treffe Jorden igjen før mot slutten av vårt århundre.

Men høsten 2008 hadde Leonidene et kortvarig utbrudd med omkring 100 meteorer i timen. Partiklene stammer fra kometens besøk i 1466. I 2009 vil Jorden passere nærmere midten av støvbåndet fra 1466 og et langt kraftigere utbrudd av stjerneskudd kan ventes.

Intensitet av Leonidesvermen i 2008. Det var en kraftig topp på kvelden 17. november.
Illustrasjon: Den Internasjonale Meteororganisasjonen

Nye beregninger utført av forskerne David Asher, Esko Lyytinen, Marku Nissinen, Mikhail Maslov og Jeremie Vaubaillon viser at Jorden i høst vil passere gjennom støvbånd som kometen la igjen i 1466 og 1533. Maksimum vil finne sted mellom 21.40 og 23.00 norsk tid. Det ser også ut til å kunne bli forhøyet aktivitet på morgenkvisten og gjennom dagen. Dagsaktiviteten kan vi ikke observere fra Norge på grunn av dagslyset.

Maksimum vil ifølge beregningene ligge på 120-140 meteorer i timen. Men ett av arbeidene viser at vi kan få maksima fra de to passeringene i 1466 og 1533 på henholdsvis 950 meteorer eller mer kl. 22.44 og ca. 600 meteorer kl. 22.51. Til sammen kan dette gi en kortvarig meteorstorm med opptil 1500 stjerneskudd i timen! Andre mulige maksima kan finne sted 08.26 (200 eller flere meteorer per time – delvis synlig fra Norge) og gjennom dagen (ikke synlig fra Norge). Utbruddet vil finne sted 17. november 2009, og ventes å vare noen få timer. En meteorstorm er per definisjon minst 1000 stjerneskudd i timen.

10. november 2009: De siste estimatene har nedjustert anslagene noe. De antyder nå at vi kan få 200-300 stjerneskudd i timen. Men forskerne understreker at det ene av de to støvbåndene som Jorden passerer gjennom (det fra 1533) ikke er kjent og dermed er det umulig å gi sikre prognoser for tettheten. Det kan dermed bli overraskelser i form av virkelig kraftig, men kortvarig meteoraktivitet på kvelden 17. november.

HVORDAN OBSERVERE

Månefasen er veldig gunstig og månelys vil ikke forstyrre begivenheten. For å oppleve fenomenet best mulig bør man forflytte seg lengst mulig vekk fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden. Dette kan bli et virkelig severdig skue! Mange husker ennå de fantastiske utbruddene for noen år siden. Det er meget sjelden man kan oppleve slike himmelske fyrverkerier, ikke minst med strykende meteorer som farer over store deler av himmelen.

STRYKENDE METEORER

Leonidene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebilde Løven – Leo. Det er derfor svermen kalles Leonidene. Sett fra Norge vil utstrømningspunktet vil stå omtrent i horisonten i nordøst under det forventede maksimum og derfor vil antall stjerneskudd bli en del lavere enn i de delene av verden der Løven står høyt på nattehimmelen. Men til gjengjeld vil meteorene fare over store deler av himmelen. Slike såkalte strykere er meget imponerende å se på og Leonidene kan i høst bli et helt eventyrlig skue dersom vi får stor aktivitet av strykende meteorer!

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge
Foto: Arne Danielsen

NOEN BEGREPER OG FORKLARINGER

Et stjerneskudd er det samme som en meteor. De aller, aller fleste meteorene brenner opp høyt oppe i atmosfæren, men dersom noe overlever ned til bakken, kalles det en meteoritt. Før meteorpartiklene kommer inn i atmosfæren kalles de meteorider.

Meteorer kan bare sees i noen få sekunder. Sterke meteorer har gjerne en hale og kalles ildkuler. Meteorer opptrer altså i Jordens atmosfære, fra 40 til 120 kilometer over bakken. Noen ganger opplever vi å se kometer. I form kan de ligne meteorer, men befinner seg mellom planetene i Solsystemet og altså mye lenger unna enn meteorene. I tillegg kan de sees i lang tid - fra noen dager til flere måneder, og de forflytter seg ganske sakte over himmelen fra natt til natt.

Leonidene har fått navnet sitt fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Leo, Løven.

Når støvpartikler trenger inn i Jordens atmosfære, blir de kraftig oppvarmet på grunn av luftmotstanden og brenner raskt opp. Fra bakken ser vi dette som en lysende prikk som farer over himmelen. Dersom større partikler kommer inn i atmosfæren, blir de mer lyssterke og kan ha en hale etter seg. Steiner vil lyse kraftig, ha en solid hale og kalles ildkuler.

ARRANGEMENT

I forbindelse med årets Leonide-utbrudd vil det bli et større arrangement på

Solobservatoriet på Harestua

Stedet tilbyr noen av de beste observasjonsforholdene over det sørlige Østlandet og ligger såpass høyt (600 m.o.h.) at vi er over mye høstdis.

MER INFORMASJON

Pressemelding fra NASA 10. november 2009

Pressemelding fra NASA

Høstens uventede meteorsvermer: Tauridene

Artikkel på space.com

Artikler om meteorer

Månen i skuddlinjen

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 13.12.08, oppdatert 16.11.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no