Nyheter - Nesten meteorstorm neste høst!

 

Nesten meteorstorm neste høst!

Kraftig meteoraktivitet i høst tyder på at vi i november neste år kan få et kraftig utbrudd av stjerneskudd og nesten meteorstorm. I årene 1998-2002 passerte Jorden gjennom forholdsvis tette bånd med støvpartikler i verdensrommet. Partiklene stammet fra en komet og forårsaket i 1999 og 2001 opptil 3000 meteorer i timen. Meteorsvermen vil bli et av de virkelig store høydepunktene i astronomiåret 2009!

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

PLANETER OG NYMÅNE NYTTÅRSAFTEN

Meteorstøvet kom fra kometen 55P/Tempel-Tuttle som hvert 33. år besøker de indre delene av Solsystemet. Solvarmen forårsaker at is og frosne på kometkjernen fordamper, blåser ut i rommet.og danner kometens hale. Halen inneholder også mye partikler som danner et bånd som går rundt Solen langs kometens langstrakte bane. Dersom Jorden passerer gjennom et av disse, vil mange partikler komme inn i atmosfæren og brenne opp. Sett fra bakken får vi en meteorsverm, eller en meteorstorm dersom minst 1000 meteorer opptrer på en time. Svermen er årviss og kalles Leonidene.

Meteorstormene i 1998-2002 skyldtes stoff kometen hadde avgitt på 1700- og 1800-tallet og man ventet ikke at støvskyer fra kometen skulle treffe Jorden igjen før mot slutten av vårt århundre.

Men i høst hadde Leonidene et kortvarig utbrudd med omkring 100 meteorer i timen. Partiklene stammer fra kometens besøk i 1466. I 2009 vil Jorden passere nærmere midten av støvbåndet fra 1466 og et langt kraftigere utbrudd av stjerneskudd kan ventes.

Intensitet av Leonidesvermen i 2008. Det var en kraftig topp på kvelden 17. november.
Illustrasjon: Den Internasjonale Meteororganisasjonen

Utbruddet vil finne sted 17. november 2009, og ventes å vare noen få timer. Maksimum ventes mellom kl. 22.34 og 22.44 norsk tid denne kvelden. Maksimal aktivitet kan bli over 500 meteorer i timen, eller halvveis til "stormnivå" siden en meteorstorm per definisjon er minst 1000 stjerneskudd i timen.

Det vil i tilfelle bli et virkelig severdig skue. Mange husker ennå de fantastiske utbruddene for noen år siden. Det er meget sjelden man kan oppleve slike himmelske fyrverkerier.

Månen vil være ny og månelys vil ikke forstyrre begivenheten. Det er derfor bare å håpe på bra vær og forberede seg på å reise til et mørkt sted for å oppleve et av de beste meteorshowene i vår tid!

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge
Foto: Arne Danielsen

NOEN BEGREPER OG FORKLARINGER

Et stjerneskudd er det samme som en meteor. De aller, aller fleste meteorene brenner opp høyt oppe i atmosfæren, men dersom noe overlever ned til bakken, kalles det en meteoritt. Før meteorpartiklene kommer inn i atmosfæren kalles de meteorider.

Meteorer kan bare sees i noen få sekunder. Sterke meteorer har gjerne en hale og kalles ildkuler. Meteorer opptrer altså i Jordens atmosfære, fra 40 til 120 kilometer over bakken. Noen ganger opplever vi å se kometer. I form kan de ligne meteorer, men befinner seg mellom planetene i Solsystemet og altså mye lenger unna enn meteorene. I tillegg kan de sees i lang tid - fra noen dager til flere måneder, og de forflytter seg ganske sakte over himmelen fra natt til natt.

Leonidene har fått navnet sitt fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Leo, Løven.

MER INFORMASJON

Pressemelding fra NASA

Høstens uventede meteorsvermer: Tauridene

Artikler om meteorer

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 13.12.08, oppdatert 13.12.08 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no