Nyheter - Komet i dramatisk stup mot Solen: Den overlevde!

 

Komet i dramatisk stup mot Solen: Den overlevde!

Natt til fredag 16. fulgte forbløffede og fascinerte astronomer over hele verden det dramatiske stupet til komet Lovejoy mot Solens intense hete. Mot alle odds overlevde kometen, men den ytterst dramatiske ferden ble fulgt av en rekke observatorier som gav oss spektakulære, merkelige og lærerike bilder av det som skjedde. Nedenfor kan du se bildene og filmene.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

På vei bort fra Solen! Klikk på bildet for å starte animasjonen!
Foto: SDO/NASA

På vei inn i koronaen vingler halen kraftig. Årsaken er foreløpig ukjent!
Foto: SDO/NASA

Nærbilde: Bare få timer igjen: Kometen stuper inn mot Solen. Halen har blitt mange millioner kilometer lang og hodet er skjult bak skiven som beskytter kameraet mot den intense strålingen fra Solen.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Komet Lovejoy (C/2011 W3) ble oppdaget så sent som 2. desember av den australske amatørastronomen Terry Lovejoy. Kometen er et uvanlig stort medlem i den såkalte Kreutz-familien av solstrykende kometer. Disse kometene er fragmenter av en antatt kjempekomet som (trolig i 1106) gikk i oppløsning. Med noen dagers mellomrom viser bilder fra romobservatoriet SOHO småkometer som stuper inn i Solen. Men disse er for det meste mindre enn 10 meter store. Kjernen til komet Lovejoy var over 200 meter bred før møtet med Solen. Kometkjernen har utvilsomt blitt mindre, men vi vet foreløpig ikke hvor mye.

Kometen har passert. Den blender kameraet (derfor streker) til høyre for Solen. Ned til venstre for Solen ser vi restene av halen som oppstod da kometen nærmet seg Solen.
Foto: SOHO/ESA/NASA

I dagene før nærpasseringen av Solen økte lysstyrken til kometen kraftig. Årsaken var stoff fra kometen som ble blåst ut i rommet. Kometer er klumper av skitten snø som kommer fra de ytre delene av Solsystemet. Der ute finnes det milliarder av klumper med frosne gasser, snø, is stein og støv som samlet seg da Solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden. En gang i blant kommer slike skitne snøballer ut av kurs og stupdykker innover mot det indre av Solsystemet. Da fordamper is, snø og frosne gasser og legger seg som en tåke rundt snøballen. Stråling og partikkelstrømmer fra Solen blåser stoffet utover og komethalen oppstår. Jo nærmere Solen kometkjernen er, jo mer fordamper og jo mer lyssterk blir kometen. På det nærmeste passerte Lovejoy bare 140 000 kilometer fra soloverflaten.

Sett fra kometen var Solen da ekstremt dominerende og fylte det meste av den ene himmelhalvkulen. Strålingen og varmen der inne er uhyre intens og legemer kommer raskt opp i temperaturer på flere tusen grader. Kometen fløy faktisk igjennom Solens korona, den ytre delen av atmosfæren. Is og frosne gasser, som gjerne fordamper allerede ved minus 180-200 grader hadde eksepsjonelt dårlige vilkår!
Når en komet kommer virkelig nær Solen, slik som i dette tilfellet, fordamper den vanligvis fullstendig i løpet av bare noen timer.

Men fordampningen beskytter også kometkjernen i en viss utstrekning fordi varme fjernes fra kjernen. Vi merker det samme dersom vi går opp av badevannet en virkelig varm dag, særlig hvis det blåser litt. Selv om luften er varm, fryser vi litt inntil vi har blitt tørre. Årsaken er at fordampningen (vannet som tørker bort) fjerner varme fra kroppen vår.

SE DRAMATIKKEN

På vei inn mot Solen økte lysstyrken dramatisk.
Film av solstupet, MPEG-film (10 MB), oversikt
Film av stupet inn mot Solen, MPEG-film (4,7 MB), nærbilde

Kometen kommer ut fra solatmosfæren:
Se m4v-film (0,8 MB) her
og full Quicktime-film (26 MB) her.
Film av stupet og passeringen av Solen (11 MB), oversikt
Legg merke til at halen ble liggende igjen på venstre side av Solen!

Og her kommer de virkelig enestående filmene laget med bilder fra NASAs observatorium SDO.
Kometen på vei inn i Solens korona! m4v-film (1,0 MB)
På vei ut av Solens korona, m4v-film (0,8 MB)
På vei vekk fra Solen har kometen til å begynne med tilsynelatende ingen hale. Den kommer raskt tilbake og deler seg i to haler – en støvhale (med støvpartikler fra kometkjernen) og en ionehale (med gass fra kometkjernen). På vei bort fra Solen, gif-film (4 MB)

Filmene er fra SDO/NASA og SOHO/ESA/NASA

MER INFORMASJON

Første sak: Komet i dødsstup mot Solen

De siste bildene fra SOHO

Sak hos SOHO / NASA

Sak hos ESA

Mer om kometstupet

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 14.12.11, oppdatert 15.12.11 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no