Nyheter - Komet i dramatisk stup mot Solen: Den overlevde!

 

Komet i dramatisk stup mot Solen: Den overlevde!

I to dager har astronomer over hele verden med forbløffelse og fascinasjon kunnet følge en komet på dens selvmordsferd mot Solen. Natt til i dag (fredag 16.12.11) forsvant kometen inn i de ytre delene av Solens brennhete atmosfære og var ventet å fordampe i et dramatisk lysshow. Dette er trolig den største kometen som noen gang er observert på vei inn i Solen og i hvert fall den største siden 1979.

Oppdatering 16.12 kl. 09.45: KOMETEN OVERLEVDE!!! Kometen ser ut til å ha overlevd den ekstreme heten, bare 140 000 kilometer over soloverflaten! Se m4v-film (0,8 MB) her
og full Quicktime-film (26 MB) her.
Film av stupet i går og i natt, MPEG-film (4,7 MB), nærbilde
Film av stupet i går og i natt, MPEG-film (10 MB), oversikt
Film av stupet i natt og passeringen av Solen (11 MB), oversikt
Filmene er fra SDO/NASA og SOHO/ESA/NASA

Oppdatering 15.12 kl. 23.50: Kometen har det siste døgnet vokst dramatisk i størrelse og er nå Solsystemets nest største (etter Solen!) objekt. Men om bare noen timer er kometen antagelig historie. Den ekstremt intense solvarmen kometen blir utsatt for sørger for at kometen fordamper. Det er skyene fra dette som forårsaker de eksepsjonelle dimensjonene til kometen. Se Mpeg-film av stupet her (11 MB)

Oppdatering 15.12 kl. 19: Kometen har nådd astronomisk lysstyrke -3 eller mer og kan bli synlig med øynene en kort stund i natt (i Amerika) eller i morgen tidlig (Norge). Dette er den uten sammenligning kraftigste solstuper-kometen som har blitt observert i nyere tid!
Se Gif-film av stupet her (3,2 MB)

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kometen har passert. Den blender kameraet (derfor streker) til høyre for Solen. Ned til venstre for Solen ser vi restene av halen som oppstod da kometen nærmet seg Solen.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Nærbilde: Bare få timer igjen: Kometen stuper inn mot Solen. Halen har blitt mange millioner kilometer lang og hodet er skjult bak skiven som beskytter kameraet mot den intense strålingen fra Solen.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Bare få timer igjen: Kometen stuper inn mot Solen. Halen har blitt mange millioner kilometer lang og hodet er skjult bak skiven som beskytter kameraet mot den intense strålingen fra Solen.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Her begynner kometen virkelig å bli dramatisk! På dette bildet tatt kl. 17.30 norsk tid den 15. desember kommer komet Lovejoy inn nedenfra. På bildet er selve Solen dekket til, men markert med en hvit sirkel. Solen er 1,4 millioner kilometer bred, så det er åpenbart at kometen og dens hale begynner å få formidable dimensjoner. Den merkelige formen på komethodet og strekene skyldes at lysstyrken er for stor for det lysfølsomme kameraet.
Foto: SOHO/ESA/NASA

På dette bildet tatt kl. 10.30 norsk tid den 15. desember kommer komet Lovejoy inn nedenfra. På bildet er selve Solen dekket til, men markert med en hvit sirkel. Når Solen er 1,4 millioner kilometer bred, er det åpenbart at kometen og dens hale begynner å få formidable dimensjoner. Og enda mer ekstremt skal det bli!
Foto: SOHO/ESA/NASA

På dette bildet tatt kl. 08.30 den 15. desember kommer komet Lovejoy inn nedenfra. På bildet er selve Solen dekket til, men markert med en hvit sirkel. Når Solen er 1,4 millioner kilometer bred, er det åpenbart at kometen og dens hale begynner å få formidable dimensjoner. Og langt mer ekstremt skal det bli!
Foto: SOHO/ESA/NASA

På dette bildet tatt 14. desember kommer komet Lovejoy inn nedenfra. På bildet er selve Solen dekket til, men markert med en hvit sirkel. Når Solen er 1,4 millioner kilometer bred, er det åpenbart at kometen og dens hale begynner å få formidable dimensjoner. Og langt mer ekstremt skal det bli!
Foto: SOHO/ESA/NASA

Komet Lovejoy (C/2011 W3) ble oppdaget så sent som 2. desember av den australske amatørastronomen Terry Lovejoy. Kometen er et uvanlig stort medlem i den såkalte Kreutz-familien av solstrykere. Disse kometene er fragmenter av en antatt kjempekomet som (trolig i 1106) gikk i oppløsning. Med noen dagers mellomrom viser bilder fra romobservatoriet SOHO småkometer som stuper inn i Solen. Men disse er for det meste mindre enn 10 meter store. Kjernen til komet Lovejoy er 200 meter bred.

De siste dagene har lysstyrken til kometen økt kraftig og det ser nå ut til å kometen vil bli en av de sterkeste solkometene noen gang, trolig med omtrent samme lysstyrke som komet C/1979 Q1 (SOLWIND). På det nærmeste vil kometen passere 140 000 kilometer fra soloverflaten i morgen og fredag.

Dramatikken følges nå av solobservatoriet SOHO som befinner seg 1,5 millioner kilometer ute i verdensrommet.

Det er en liten mulighet for at kometen på vei inn mot Solen kan bli så lyssterk at det blir mulig å observere den fra Jorden ved å dekke til solskiven.

Kometer er klumper av skitten snø som kommer fra de ytre delene av Solsystemet. Der ute finnes det milliarder av klumper med frosne gasser, snø, is stein og støv som samlet seg da Solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden. En gang i blant kommer slike skitne snøballer ut av kurs og stupdykker innover mot det indre av Solsystemet. Da fordamper is, snø og frosne gasser og legger seg som en tåke rundt snøballen. Stråling og partikkelstrømmer fra Solen blåser stoffet utover og komethalen oppstår.

Når en komet kommer virkelig nær Solen, slik som i dette tilfellet, vil den vanligvis fordampe fullstendig på bare noen timer.

Komet Lovejoy på vei mot Solen og den sikre undergang.
Film:  Karl Battams / Naval Research Lab

Film av en mindre komet som fordampet i januar 2010. 0,15 MB

MER INFORMASJON

De siste bildene fra SOHO

Sak hos SOHO / NASA

Sak hos ESA

Mer om kometstupet

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 14.12.11, oppdatert 15.12.11 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no