Historiens kraftigste smell - forklaringen
Kl. 08.12 den 19. mars i år skjedde den mest ekstreme og bemerkelsesverdige kosmiske eksplosjon som noen gang er registrert. I et drøyt halvminutt kunne objektet vært sett med det blotte øye, til tross for at avstanden var 7,8 milliarder lysår. Objektet slo en rekke rekorder: Den kraftigste observerte eksplosjon, det første gammaglimtet som var synlig uten kikkert, det fjerneste objektet som har vært synlig med det blotte øye osv.
av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Fra nært hold ville kanskje et gammaglimt sett
slik ut. Ekstreme stråler av gass spruter ut av en intenst het stjerne.
Illustrasjon: Dana Berry, SkyWorks Digital
Klikk her for å se en film av det som skjer
i kjernen av stjernen. Dypt inne i midten av den døende
Wolf-Rayet-stjernen virvler stoffet rundt og klemmes sammen til en pannekake.
I midten dannes et sort hull og to gass-stråler skyter ut fra kjernen med
over 1 milliard km/t!
Animasjon: McFadyen og Woosley
Klikk her for å se en film av det
som skjer når gass-strålen presser seg ut mot overflaten og spruter ut i
rommet. Et gammaglimt har oppstått!
Animasjon: Dana Berry, SkyWorks Digital
Men hva skjedde og hvordan kunne et objekt sende ut så ekstreme energimengder? I 1967 ble fenomenet gammaglimt oppdaget. Fra tilsynelatende vilkårlige punkter på himmelen kommer det omtrent en gang i døgnet intense, men kortvarige blaff av energirik gammastråling. Ingen av disse såkalte gammaglimtene så ut til å gjenta seg og varigheten kunne være fra 0,1 sekund til et minutt. Ingen kjente objekter kunne knyttes til fenomenet. I 30 år var gammaglimtene blant de største astronomiske mysteriene.
Men etter hvert har det blitt klart at gammaglimtene som varer mer enn noen få sekunder skyldes at svært tunge og sjeldne stjerner kollapser på slutten av sine liv. I kollapsen oppstår et sort hull som virvler i seg det indre av stjernen. Samtidig skytes gass i form av to ytterst intense ut langs polene. Når strålene kommer ut av stjernen dannes gammastråling og annen stråling og når denne strålingspulsen når frem til Jorden, observeres et gammaglimt.
Kortvarige gammaglimt skyldes trolig at ekstremt kompakte stjerner virvler rundt hverandre og til slutt kolliderer. Den øvrige mekanismen ligner på den som skjer i midten av de tunge stjernene.
ALLE GAMMAGLIMTS MOR
Gammaglimtet om morgenen 19. mars gav det suverent kraftigste lysblaffet som noen gang er observert i forbindelse med et slikt fenomen. Men hva var årsaken til at akkurat dette gammaglimtet var så kraftig?
I en artikkel i Nature har 92 forskere nå prøvd å komme med en forklaring: Dersom en av gass-strålene er rettet mot Jorden, kan vi observere et gammaglimt. Man har regnet med at strålebuntene dekker i gjennomsnitt en prosent av himmelkulen. Men akkurat i dette tilfellet inneholdt strålebunten og gass-strålen som laget den, en indre jetstråle som var mye smalere, men langt mer intens. Det var den som pekte rett mot Jorden og forårsaket rekordstyrken. Noe lignende skjer kanskje en gang i tiåret eller sjeldnere. Men vi vet ikke om alle eller de fleste gammaglimtene inneholder en slik superkraftig kjerne eller om GRB080319b var eksepsjonelt.
Skissen viser hvordan jetstrålene til GRB080319b
antagelig var bygget opp: Ytterst et bredt område med "normal" jetstråle.
Innerst en meget intens, men smal jetstrålekjerne. I gass-strålene oppstår
sjokk som går utover og innover.
Illustrasjon: Illustrasjon: Nature/Judith Racusin
Som regel ser vi ikke den jetstrålekjernen i gammaglimtene. Kjernen anslås å være 0,4 grader bred, mens hele strålen er omkring 20 ganger bredere.
Man kan lese mer om gammaglimt, hvordan de oppstår og den unike historien bak oppdagelsen og utforskningen av dem i boken "Bang!" (se høyre kolonne).
LES MER:
Hjemmesiden til den australske forskeren som er sentral i utforskningen av stjernen WR104
De farligste stjernene i kosmos
Artikler om asteroider og kosmiske katastrofer
Supersmell av supertette stjerner
Boken Bang! beskriver asteroider, nedslag og utryddelsen av dinosaurene
NASA/Swift: Bilder i røntgen og ultrafiolett lys
Bilder tatt med romteleskopet Hubble 7. april
NB! Enestående og historisk film av fenomenet, samt lyskurve
PRESSEKONTAKT:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom
Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no
Opprettet 20.09.08, oppdatert 20.09.08 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no




