Nyheter - Meteordryss på Luciakvelden

 

Meteordryss på Luciakvelden

Til helgen kan vi forvente en meget flott meteorsverm – Geminidene. Under maksimum søndag kveld og natt til mandag får vi antagelig flere stjerneskudd enn vi hadde under svermen Leonidene 17. november og helgen byr dermed på årets fineste sverm i Norge. Svermen kan sees fra hele landet!

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

Oppdatering 16.12 kl. 01.23: Mange fikk flotte meteor-opplevelser i Norge under den sterkeste svermen på flere år. De meldes at aktiviteten nådde hele 170 stjerneskudd i timen, godt over estimatene på 140. Maksimum ser derimot ut til å ha kommet noen timer tidligere enn forutsagt. Den høye aktiviteten tyder på at vi de kommende årene står foran fantastiske meteorsvermer rundt Lucia-dagen!

Oppdatering 13.12 kl. 21.30: En rekke meteorer er allerede sett. Dette ser lovende ut! Værforholdene gjør det lettest å se fenomenet fra deler av Østlandet og fra Nord-Norge.

Det var varslet meget høy aktivitet med oppsiktsvekkende meteorer under Leonidene den 17. november. Årsaken var at Jorden for gjennom to forholdsvis tette støvbånd i verdensrommet etter en komet. Aktiviteten ble noe mindre enn de fleste forskerne hadde ventet, men her i Norge fikk vi såkalt strykende meteorer som er svært fine å se på når de krysser store deler av himmelen.

Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er årviss og sikker, men de siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. I år forventes derfor minst 140 stjerneskudd i timen på det meste. Dette svarer til 2-3 i minuttet dersom man er på et mørkt sted og har øyne som har vent seg til mørket. Aller flest stjerneskudd ventes rundt kl. 06.10 om morgenen mandag 14. desember.

Også denne gangen passerer Jorden gjennom et støvbånd i rommet, men dette støvet kommer merkelig ikke fra en komet som støvet i meteorsvermer pleier å gjøre, men fra asteroiden 3200 Phaethon. Dette merkelige objektet har vist seg å være en utdødd komet. Kometer har meget langstrakte baner som fører de inn til solvarmen en gang på kanskje flere hundre eller flere tusen år. Da fordamper store mengder is og frosne gasser og drar med seg mye støv ut i rommet. Noen ganger passerer kometer så nær Jupiter at banen blir forandret. Kometen kan slynges ut av Solsystemet og bli borte, eller den kan bli kortperiodisk. I så fall vil det ikke ta veldig lang tid før all is og alle frosne gasser er kokt bort av solvarmen. Tilbake blir det liggende stein og støv. Det er slik 3200 Phaethon har oppstått. Jorden passerer gjennom støvbånd som denne eks-kometen la igjen i rommet. Støv- og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 160 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden.

Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Stjernebildet står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden mandag morgen. Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd.

Flest meteorer opptrer sent på kvelden og gjerne etter midnatt frem mot morgengry. Aktiviteten ventes å tilta utover kvelden og full aktivitet kan ventes etter kl. 22.

HVA SKJER MED GEMINIDENE?

Intensiteten til Geminide-svermen har gradvis tiltatt siden svermen første gang ble registrert i 1862. Den gangen var det kun 30 – 40 stjerneskudd i timen. Sakte, men sikkert har det blitt flere stjerneskudd i svermen etter hvert som tiårene har passert og i år ventes altså 140 eller flere meteorer per time på det meste. Men det slutter ikke der!

Jupiters tyngdekrefter forstyrrer båndet med partikler fra den utdødde kometen Phaethon slik at båndet kommer stadig nærmere jordbanen. For hver desember trenger vi lenger inn i partikkelstrømmen. Ekspertene venter at aktiviteten vil tilta ytterligere de neste tiårene og bli 20 – 50 % høyere enn i dag. Da vil vi passere 200 stjerneskudd i timen. Et meget imponerende tall for en årviss og sikker sverm! I tillegg vil mengden av sterke stjerneskudd øke ifølge simuleringene og Geminidene kan bli en sverm av ildkuler på nattehimmelen. Men disse forutsigelsene er usikre.

HVORDAN OBSERVERE

Månen er ikke oppe under svermen og vi vil få en mørk himmel som er perfekt for meteorobservasjoner. For å oppleve fenomenet best mulig bør man forflytte seg lengst mulig vekk fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden.

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge
Foto: Arne Danielsen

NOEN BEGREPER OG FORKLARINGER

Et stjerneskudd er det samme som en meteor. De aller, aller fleste meteorene brenner opp høyt oppe i atmosfæren, men dersom noe overlever ned til bakken, kalles det en meteoritt. Før meteorpartiklene kommer inn i atmosfæren kalles de meteorider.

Meteorer kan bare sees i noen få sekunder. Sterke meteorer har gjerne en hale og kalles ildkuler. Meteorer opptrer altså i Jordens atmosfære, fra 40 til 120 kilometer over bakken. Noen ganger opplever vi å se kometer. I form kan de ligne meteorer, men befinner seg mellom planetene i Solsystemet og altså mye lenger unna enn meteorene. I tillegg kan de sees i lang tid - fra noen dager til flere måneder, og de forflytter seg ganske sakte over himmelen fra natt til natt.

Leonidene har fått navnet sitt fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Geminidene, Tvillingene.

Når støvpartikler trenger inn i Jordens atmosfære, blir de kraftig oppvarmet på grunn av luftmotstanden og brenner raskt opp. Fra bakken ser vi dette som en lysende prikk som farer over himmelen. Dersom større partikler kommer inn i atmosfæren, blir de mer lyssterke og kan ha en hale etter seg. Steiner vil lyse kraftig, ha en solid hale og kalles ildkuler.

MER INFORMASJON

Pressemelding fra NASA

Artikler om meteorer

Månen i skuddlinjen

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 11.12.09, oppdatert 11.12.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no