Nyheter - Hva var før Big Bang?

 

Hva var før Big Bang?

For 13,7 milliarder år siden oppstod Universet i en hendelse som kalles Big Bang. Men hva fantes før dette "smellet"? Starten på Big Bang er uhyre vanskelig å forstå og utforske, det skjedde enda tidligere har hittil blitt betraktet som umulig å undersøke. Dette kan snart endre seg!

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Foto av Universet slik det var 380 000 år etter Big Bang. Bildet viser bakgrunnsstrålingen fra hele himmelkulen. Områder som er litt tettere og varmere enn gjennomsnittet er røde, men kaldere områder er blå. De røde områdene inneholder spirene til våre dagers galakser og galaksehoper.
Foto: NASA/WMAP Science Team

I begynnelsen på Big Bang var temperatur og tetthet ekstrem, naturkreftene smidd sammen til en superkraft og ursuppen bestod av partikler med underlige egenskaper. Forholdene var så ekstreme at atomer ikke fantes, men bare byggesteinene til byggesteinene til atomene. Universet este raskt og samtidig avtok temperaturen og tettheten. I løpet av tre minutter var de enkleste atomkjernene, deriblant helium, laget. Først etter 380 000 år klebet elektronene seg til atomkjernene og atomene ble slik vi kjenner dem i dag.

Samtidig som dette skjedde klarnet gassen og strålingen fri. Universet har fortsatt å ese, men selv i dag finnes restene etter strålingen fra Big Bang overalt. Denne såkalte bakgrunnsstrålingen strømmer mot oss fra alle retninger. I praksis er strålingen ekkoet av Big Bang - Universets opprinnelse. Studier av bakgrunnsstrålingen gir uvurderlig informasjon om både Universets opprinnelse og tidlige utvikling.

De senere årene har spesielt romobservatoriet WMAP gitt detaljerte bilder av Universet slik det var 380 000 år etter begynnelsen.

UVENTET SKJEVHET

De detaljerte målingene av bakgrunnsstrålingen har vist at styrken på ujevnhetene som måles i strålingen ikke er lik i alle retninger. For det første er det oppdaget et tomrom som er mye større enn teoriene kan forklare (Se her ) og for det andre tyder blant annet norsk forskning på at Universet muligens vrir på seg. Men flere forskere, blant annet ved Caltech, mener at det kommende Planck-observatoriet, som Norge er sterkt med på, ikke bare kan gi fantastisk ny kunnskap om de tidligste fasene i Big Bang, men også det som skjedde før "smellet". Planck skal etter planen skytes opp i april i år og vil spesielt utforske den ekstreme inflasjonsfasen meget tidlig i Big Bang.

Ujevnhetene kan skyldes forholdene før starten på Big Bang og kan muligens hjelpe forskerne å forklare hvordan "smellet" oppstod. Da snakker vi virkelig om å lete etter "røttene"!!

Universets utvikling gjennom 13,7 milliarder år. Tiden går fra venstre mot høyre og begynner med Big Bang helt til venstre. I en uhyre kortvarig periode, den såkalte inflasjonsfasen, vokste Universet ekstremt raskt. Etter 380 000 år slapp lyset som i dag danner bakgrunnsstrålingen, fri. Etter omkring 500 000 år hadde alt blitt mørkt - et menneskelig øye ville ikke sett noe lys. I lys av dette mørket samlet skyer av kald gass seg og etter 400 millioner år ble de første stjernene tent. Etter hvert oppstod myriader av stjerner, galakser, planeter og andre fenomener. De siste 5 milliarder årene har såkalt mørk energi fått Universet til å ese stadig raskere igjen.
Foto: NASA/WMAP Science Team

Den samme illustrasjonen, men uten tekst.

LES MER:

Pressemelding fra Caltech

Gigantisk kosmisk tomrom

De siste resultatene fra WMAP

WMAP-prosjektet

ESAs sider om Planck

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 04.01.09, oppdatert 04.01.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no