Nyheter - "Astronomisk" julefeiring på onsdag

 

"Astronomisk" julefeiring på onsdag

Mange irriterer seg over at det allerede har dukket opp julepynt i butikker og på gater. Men kanskje er dette riktigere enn man skulle tro.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Himmelen sett mot sørøst fra Jerusalem den 12. november år 7 før vår tidsregning. Klikk på bildet for større oppløsning.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Til alle tider har julefeiringen blitt innledet 24. desember, men astronomer og geistlige har visst at både dato og år trolig er feil. Enkelte av de historiske personene som nevnes i juleevangeliet levde ikke i år 1 og beskrivelsene av "Betlehemsstjernen" gir astronomene også enkelte holdepunkter. Antagelig var 12. november år 7 før vår tidsregning dagen da de tre vise menn besøkte Jesu krybbe. Så kanskje bør vi feire julekvelden allerede på onsdag!

HVA VAR BETLEHEMSSTJERNEN?

I uminnelige tider has astronomer og andre fundert over stjernen som nevnes i Bibelen i forbindelse med Jesu fødsel. Var dette er astronomisk objekt eller noe helt annet?

En rekke teorier har vært prøvd for å forklare fenomenet astronomisk: Kometer, novaer, supernovaer, spesielle samstillinger av lyssterke planeter osv. Alle teoriene har sine styrker og svakheter.

Objektet må ha hatt en helt spesiell oppførsel. Tilsynelatende oppfyller kometer og novaer kravene om bevegelse og/eller plutselig tilsynekomst. Vi kjenner imidlertid ingen nova- eller supernovaeksplosjoner som fant sted i det aktuelle tidsrommet. Slike eksplosjoner ville utvilsomt ha blitt observert og nedtegnet av blant annet kinesiske astronomer.

Kometer har alltid blitt forbundet med frykt, død og ødeleggelse. Det er lite trolig at et slikt objekt skulle tillates å peke hen mot Jesu fødsel.

Teorien som i dag anses å være den mest sannsynlige forklaringen er en meget spesiell samstilling og bevegelse hos planetene Jupiter og Saturn i år 7 f. Kr. De aller fleste er i dag enige om at Jesus må ha blitt født lenge før begynnelsen av vår tidsregning. Det er meget sterke grunner til å tro at Herodes døde år 4 f.Kr. og at Jesus ble født en gang mellom år 4 og 8 f. Kr.

Planetene Jupiter og Saturn hadde i samtiden en religiøs betydning. Jupiter var guden Marduks stjerne. Magerne (Babylons astronomer) hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at Jupiter i 3 måneder av året 7 f. Kr. søkte sammen med Israels stjerne Saturn på himmelen midt i stjernebildet Fiskene som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel.

Mange mener at vismennenes besøk hos Jesus fant sted 12. november dette året. Da stod planetene stille på himmelen og dette kan av samtidens astronomer og lærde ha blitt betraktet som høydepunktet blant de tre samstillingene.

I verdensrommet rundt Jorden er det en del ørsmå støvpartikler. Disse blir opplyst av Solen og spesielt fra områder nær ekvator kan de sees som et diffust lys som står opp fra horisonten. Når zodiaklyset (dyrekretslyset) ble betraktet fra Jerusalem mot Betlehem på den aktuelle datoen, viser beregningene at det hadde form av en lyskjegle med Jupiter og Saturn øverst i kjeglen og lysstrålen vendt nedover mot Betlehem. Lyskjeglen ble steilere utover kvelden slik at lyset som så ut til å komme fra stjernen fulgte planetene i deres bevegelser og pekte ned mot det samme stedet på Jorden.

Himmelen sett mot sørvest fra Jerusalem mot Betlehem sent på kvelden den 12. november år 7 før vår tidsregning. Klikk på bildet for større oppløsning.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

SJELDEN HENDELSE

Omtrent en gang hvert 20. år vil Jupiter ta igjen Saturn på himmelen og de vil stå relativt nær hverandre. Samtidig beveger Jorden seg langt raskere i sin bane rundt Solen enn det disse planetene gjør. I forhold til bakgrunnen av langt fjernere stjerner vil derfor disse planetene en gang i blant tilsynelatende stoppe opp og snu i sin bevegelse mellom stjernene.

I år 7. f.Kr. skjedde dette mens planetene stod tett sammen på himmelen. Dette førte til en såkalt trippel samstilling. Tre ganger stod Jupiter og Saturn meget tett sammen på himmelen. Datoene ble beregnet av babylonske astronomer og er funnet på gamle steintavler. Datoene er etterprøvd med dagens datateknologi og stemmer forbløffende bra: 28. mai, 15. september og 12. november år 7 f.Kr. stod planetene meget tett sammen.

Bare en gang på 854 år skjer en slik trippel samstilling i stjernebildet Fiskene.

Det er tvilsomt om vi noen gang vil kunne bevise hva slags objekt Betlehemsstjernen var. Antagelig har vi kommet så nær svare som vi kan håpe på.

LES MER:

Mer mer om forklaringen på Betlehemsstjernen

Astronomisk feiring av julekvelden på astroshow i Grieghallen

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 09.11.08, oppdatert 09.11.08 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no

---------------------------------------------- Til alle tider har julefeiringen blitt innledet 24. desember, men astronomer og geistlige har visst at både dato og år trolig er feil. Enkelte av de historiske personene som nevnes i juleevangeliet levde ikke i år 1 og beskrivelsene av ”Betlehemsstjernen” gir astronomene også enkelte holdepunkter. Antagelig var 12. november år 7 før vår tidsregning dagen da de tre vise menn besøkte Jesu krybbe. Så kanskje bør vi feire julekvelden allerede på onsdag! Hva var Betlehemsstjernen? ---------------------------------- I uminnelige tider has astronomer og andre fundert over stjernen som nevnes i Bibelen i forbindelse med Jesu fødsel. Var dette er astronomisk objekt eller noe helt annet.? En rekke teorier har vært prøvd for å forklare fenomenet astronomisk: Kometer, novaer, supernovaer, spesielle samstillinger av lyssterke planeter osv. Alle teoriene har sine styrker og svakheter. Objektet mp ha hatt en helt spesiell oppførsel. Tilsynelatende oppfyller kometer og novaer kravene om bevegelse og/eller plutselig tilsynekomst. Vi kjenner imidlertid ingen nova- eller supernovaeksplosjoner som fant sted i det aktuelle tidsrommet. Slike eksplosjoner ville utvilsomt ha blitt observert og nedtegnet av blant annet kinesiske astronomer. Kometer har alltid blitt forbundet med frykt, død og ødeleggelse. Det er lite trolig at et slikt objekt skulle tillates å peke hen mot Jesu fødsel. Teorien som i dag anses å være den mest sannsynlige forklaringen er en meget spesiell samstilling og bevegelse hos planetene Jupiter og Saturn i år 7 f. Kr. De aller fleste er i dag enige om at Jesus må ha blitt født lenge før begynnelsen av vår tidsregning. Det er meget sterke grunner til å tro at Herodes døde år 4 f.Kr. og at Jesus ble født en gang mellom år 4 og 8 f. Kr. Planetene Jupiter og Saturn hadde i samtiden en religiøs betydning. Jupiter var guden Marduks stjerne. Magerne (Babylons astronomer) hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at Jupiter i 3 måneder av året 7 f. Kr. søkte sammen med Israels stjerne Saturn på himmelen midt i stjernebildet Fiskene som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel. Mange mener at vismennenes besøk hos Jesus fant sted 12. november dette året. Da stod planetene stille på himmelen og dette kan av samtidens astronomer og lærde ha blitt betraktet som høydepunktet blant de tre samstillingene. I verdensrommet rundt Jorden er det en del ørsmå støvpartikler. Disse blir opplyst av Solen og spesielt fra områder nær ekvator kan de sees som et diffust lys som står opp fra horisonten. Når zodiaklyset (dyrekretslyset) ble betraktet fra Jerusalem mot Betlehem på den aktuelle datoen, viser beregningene at det hadde form av en lyskjegle med Jupiter og Saturn øverst i kjeglen og lysstrålen vendt nedover mot Betlehem. Lyskjeglen ble steilere utover kvelden slik at lyset som så ut til å komme fra stjernen fulgte planetene i deres bevegelser og pekte ned mot det samme stedet på Jorden. Sjelden hendelse --------------------- Omtrent en gang hvert 20. år vil Jupiter ta igjen Saturn på himmelen og de vil stå relativt nær hverandre. Samtidig beveger Jorden seg langt raskere i sin bane rundt Solen enn det disse planetene gjør. I forhold til bakgrunnen av langt fjernere stjerner vil derfor disse planetene en gang i blant tilsynelatende stoppe opp og snu i sin bevegelse mellom stjernene. I år 7. f.Kr. skjedde dette mens planetene stod tett sammen på himmelen. Dette førte til en såkalt trippel samstilling. Tre ganger stod Jupiter og Saturn meget tett sammen på himmelen. Datoene ble beregnet av babylonske astronomer og er funnet på gamle steintavler. Datoene er etterprøvd med dagens datateknologi og stemmer forbløffende bra: 28. mai, 15. september og 12. november år 7 f.Kr. stod planetene meget tett sammen. Bare en gang på 854 år skjer en slik trippel samstilling i stjernebildet Fiskene. Det er tvilsomt om vi noen gang vil kunne bevise hva slags objekt Betlehemsstjernen var. Antagelig har vi kommet så nær svare som vi kan håpe på. Les mer forklaringen på Betlehemsstjernen på http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/betlehem_0103/betlehem_0103.html Astronomisk feiring av julekvelden på astroshow i Grieghallen: http://www.bangirommet.no/pages/multimediashow/astroshow08.html For mer informasjon kontakt Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf. 992 77 172 Epost: Knutjo@astro.uio.no