Nyheter - Astronomiens tiår i Norge

 

Astronomiens tiår i Norge

Tiåret vi er i ferd med å avslutte markerte at astronomien ble allemannseie i Norge. Spektakulære bilder fra romteleskoper, med Hubble i første rekke, har vist oss fantastiske galakser, superslurpende sorte hull og andre merkelige objekter. Tallrike romsonder har besøkt himmellegemer og gitt oss fascinerende nærbilder av disse fremmede verdenene. En rekke store oppdagelser er gjort, som bevis for at Mars en gang var jordlignende og at det er is på Månen.

Mange mener at vi de siste 15 årene har lært like mye om rommet som de foregående 400 årene til sammen!

Og tiåret ble avsluttet med det internasjonale astronomiåret 2009 for å markere at det er 400 år siden Galileo Galilei rettet en kikkert mot himmelen og innledet den moderne astronomi. En god del av tiårets begivenheter og ikke minst de fenomenale oppdagelsene i rommet er oppsummert og presentert i Norges første dokumentar om verdensrommet – Universet – en spektakulær reise i kosmos

Nedenfor kan du lese om de store astronomiske begivenhetene i Norge dette tiåret, meteorittbombardementet som startet i 2006, de største astronomiske mysteriene og store oppdagelser gjort i rommet de siste 10 årene.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Noen av tiårets begvenheter: Spektakulære solformørkelser, planetutforskning, meteorittfall og store oppdagelser i rommet
Foto: NASA, JPL-Caltech, Morten Bilet, Forsvarets Orion-fly, astronomi.no

DE STORE ASTRONOMISKE BEGIVENHETENE

Tiåret ble preget av virkelig oppsiktsvekkende himmelbegivenheter som engasjerte store svært mange mennesker. Det var nok disse begivenhetene i kombinasjon med svært spektakulære og viktige oppdagelser i rommet som satte astronomien på kartet og gjorde at interessen for rommet økte kraftig blant folk flest.

På slutten av forrige tiår inntraff et par meteorstormer i november måned. Oppmerksomheten rundt Leonidene 17.november 1999 var stor. Dette ble fulgt opp av nye kjempeutbrudd av stjerneskudd i november i 2000-2002.

Leonidene i 1998
Foto: Lorenzo Lovato

Årene 2003 og 2004 ble fantastiske jubelår med:

  • Den 27. august 2003 kom Mars nærmere Jorden enn på 59 620 år! Anledningen utnyttes til å sende ut en liten armada med romfartøyer som undersøker planeten nøye og har lært oss den å kjenne på en helt ny måte. Vi vet blant annet at Mars en gang var en våt, jordlignende planet. Mars nærmere Jorden enn på nesten 60 000 år

Flere flotte kometer var synlige på 2000-tallet, men ingen overgikk McNaught som i januar 2007 ble den mest lyssterke og imponerende kometen på himmelen på 41 år. Rekordkometen McNaught

METEORITTSOMMEREN SOM SKAPTE HIMMELFEBER

Sommeren 2006 opplevde vi det heftigste meteorittbombardementet i Norge noen gang. Natt til 7. juni for en ildkule over himmelen i Nord-Troms. Lysstyrken overgikk delvis Solen og fenomenet kunne sees sørover til Narvik. Et par minutter senere nådde en kolossalt brak ned til bakken og fikk selv store murbygninger til å riste. I åpne vinduer ble gardiner blåst 40 cm inn i rommet av trykkbølgen. Nyhetssaken

Med spesielle instrumenter ble lydbølger registrert så langt unna som Kasakhstan, Belgia og Nederland. Til tross for et par organiserte leteaksjoner, den ene med helikopter, er foreløpig ingen meteoritter funnet.

Fem uker senere var det Østfold sin tur. Ragnar Martinsen ble nesten truffet av en 35 grams meteoritt da han kom ut fra utedoen på hytta ved Rygge. Flere andre biter ble senere funnet i Rygge og Moss. Det viste seg å være en eksepsjonelt sjelden type karbonholdig meteoritt som hadde falt ned og verdens mest berømte meteorittjegere strømmet til fra hele verden. Bitene undersøkes nå i laboratorier rundt omkring i hele verden og hjelper forskerne å forstå Solsystemets og Jordens tilblivelse. Mosse-meteoritt-fallet

Familien Martinsen med meteoritten som falt ned rett ved hytta. Ragnar Martinsen (midten) så at steinen traff en bølgeblikkplate.
Foto: Morten Bilet

For undertegnede var det spesielt artig å være med på å registrere funnene i Mosse-området siden steinene inneholder korn som er 4,7 milliarder år gamle og stammer fra støv som ble blåst ut i rommet av supernovaen som gikk forut for dannelsen av vårt solsystem. Mitt forskningsfelt er nettopp dannelsen av slike grunnstoffer i supernovaer.

Ytterligere en rekke fall ble observert både i 2006 og i årene som har fulgt og nordmenn er nå mye mer oppmerksomme både på ildkuler på himmelen og merkelige steiner på bakken!

DE STØRSTE MYSTERIENE

Utsnitt av det dypeste bildet som noen gang er tatt. Bildet inneholder omkring 10 000 galakser.
Foto: NASA/ESA/S. Beckwith (STScI) og HUDF-teamet

Ved inngangen til 2000-tallet var det tre virkelig store gjenstående astronomiske mysterier som pekte seg ut:

1) Årsaken til gammaglimt. Disse ekstreme og kortvarige utbruddene av intens gammastråling var observert siden 1967 og fra 1997 hadde man begynt å ane at årsaken kunne være svært tunge stjerner som eksploderer langt unna Jorden. Oppdagelser og undersøkelser gjort utover på 2000-tallet har bekreftet dette, men også vist at det må være minst to typer av disse såkalte gammaglimtene. Tidenes mest ekstreme gammaglimt

Jorden grilles av et gammaglimt. Dette skjedde trolig for 450 millioner år siden og spørsmålet er om det kan skje igjen og i tilfelle hvor raskt. Klikk på illustrasjonen for meget høyoppløselig versjon (25 MB).
Illustrasjon: NASA

2) Det solare nøytrinoproblemet. Dypt inne i midten av Solen frigjøres enorme energimengder fordi hydrogen omdannes til helium, på omtrent samme måte som i en jordisk hydrogenbombe. Dersom dette formidable kosmiske skulle blitt skrudd av, ville det tatt 20 millioner år før vi hadde merket endringer på Solens overflate. Men allerede på 1960-tallet innså forskerne at en merkelig partikkel oppstår i kjernereaksjonene – nøytrinoer. Denne reagerer nesten ikke med vanlig materie og oppfører seg som spøkelsespartikler. Nøytrinoer som dannes inne i Solen bruker bare et par sekunder på å nå ut av Solen og når oss 8,5 minutter etter at de ble dannet i Solens kjerne.

Da man innså dette ble store nøytrinoobservatorier bygget og etter hvert klarte man å registrere noen få nøytrinoer. Men snart ble det klart at bare en tredjedel av de forventede nøytrinoene ble fanget. Var det noe galt med Solen? Var det noe galt med fysikken? Eller var det noe galt med nøytrinoene?

I 2001 fant japanske forskere svaret: Solens nøytrinoer skifter ham på vei mot Jorden og endrer seg mellom tre typer. Bare en av disse typene har vanligvis vært mulig å registrere. Samtidig var dette et solid bevis for at nøytrinoene har masse.

På grunn av deres ekstreme antall har dette betydning for Universets utvikling på de største skalaer. Hvert eneste sekund passerer 67 milliarder nøytrinoer fra Solen gjennom hver kvadratcentimeter av oss!
Oppdagelsen ble belønnet med nobelprisen i fysikk i 2002.

3) Mørk materie og mørk energi. I flere tiår har vi funnet stadig sterkere bevis for at Universet er gjennomsyret av både mørk materie og mørk energi. Dette er mystisk stoff og energi som ikke er mulig å observere med normale metoder. På slutten av tiåret vet vi at Universet består av omtrent 4 prosent normalt stoff, 23 prosent mørk materie og 73 prosent mørk energi. Det er for øvrig den mørke energien som antagelig får Universet til å ese raskere og raskere.

Det har blitt forsket svært intenst på fenomenet de siste årene og rett før årsskiftet er det mulig at den første mørke materien er registrert i laboratoriet. Ved CERN jobbes det også med tilsvarende problemstillinger.

En fullstendig løsning på dette mysteriet tilhører imidlertid det neste tiåret. De siste 10 årene har vi også funnet ut at Universet er 13,7 milliarder år gammelt og oppdagelsen fra 1997 om at Universet eser fortere og fortere er bekreftet.

STORE OPPDAGELSER

Tallrike observatoriet på bakken og i rommet har observerte superslurpende sorte hull som spiser stjerner og stoff i galaksekjerner, ekstreme stjerneeksplosjoner, stjerne- og planetfabrikker og mange merkverdige objekter.

Vi har sett Universet med røntgenutstyr og i alle andre andre typer lys. Observatoriene har vist oss dramatikk, skjønnhet og ufattelige dimensjoner.

Romsonder har studert Mars både fra bakken og fra bane rundt planeten. Vi har sett bilder av en jomfruelig planet der menneskene har laget beltespor gjennom sanddynene. Vi har funnet bevis på at Mars en gang var jordlignende og muligens kunne gi grobunn for livsformer.

Over 400 planeter er funnet rundt andre stjerner. Enkelte av disse er nesten jordlignende og befinner seg i den såkalte beboelige sonen der liv kan eksistere.

Vi har sett fascinerende bilder av Saturn, dens måner og ringer, hørt lydene fra overflaten av månen Titan og sett Solen skinne i metansjøene på denne nedfrosne urversjonen av jordkloden.

I 2009 ble det oppdaget is i et av kratrene på Månens sydpol og dermed har planene om å lage faste bosetninger der i løpet av det kommende tiåret blitt mye enklere.

For flere spennende oppdagelser se nyhetsarkivene til astronomi.no og www.bangirommet.no

Andre romsonder har gitt oss fantastisk ny kunnskap om Merkur, Månen, asteroider, kometer eller hentet hjem prøver av Solen!

Svært mange nye måner er oppdaget rundt de store planetene, men også en lang rekke store iskloder er funnet ytterst i Solsystemet. En av disse er større enn Pluto og oppdagelsen var den utløsende årsaken til at Pluto i 2006 ble degradert til dvergplanet.

FREMTIDEN

Vi lever i astronomiens gyldne tidsalder og daglig blir det gjort store oppdagelser som forskerne knapt kunne drømme om for bare få år siden.

Det kommende tiåret vil vi kanskje oppleve faste baser på Månen og at disse spørsmålene blir besvart:

  • Hva var før Big Bang?
  • Hva er utenfor vårt univers?
  • Er det liv andre steder enn på Jorden og kan vi finne det?
  • Har det vært liv på Mars?
  • Universets første stjerner blir studert

Utsnitt av bakgrunnsstrålingen fra Big Bang. De blå områdene er litt kjøligere enn omgivelsene fordi tettheten er lav. Det er Universets største kjente tomrom! Er årsaken en kollisjon med et annet univers?
Foto: Rudnick et al., NRAO/AUI/NSF, NASA

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 28.12.09, oppdatert 28.12.09 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no