Månen i skuddlinjen!
Under meteorsvermer kommer sandkorn inn i Jordens atmosfære med kolossal hastighet og brenner opp på grunn av friksjonen med luften. Månen blir også truffet av slike partikler, men har ingen atmosfære som bremser disse. Ved sammenstøt med Månens overflate blir derfor all energien utløst på brøkdelen av et sekund. Det viser seg nå at fire ganger så mange meteorer treffer Månen som ventet. For fremtidige astronauter på Månen kan dette bli ganske spennende!
av: Knut Jørgen Røed Ødegaard
7. november 2005 traff en partikkel fra meteorsvermen Tauridene Månens overflate. Illustrasjonen viser hvordan dette kan ha sett ut om vi var på Månens overflate.
Illustrasjon: NASA/MSFC
Under Leonide-svermene fra 1998-2002 var det mange meteorer som traff Månens overflate, men siden den er 384 000 kilometer fra Jorden kunne vi ikke se lysglimtene fra herifra. Men noen få lysglimt ble sett. Årsaken var større biter, antagelig på noen få kilo, som kræsjet med Månens overflate i omkring 260 000 km/t. Lysglimtene var sterke nok til å kunne sees fra Jorden selv uten kikkert. Bilder tatt av Månen viser flere slike glimt.
Dersom vi hadde vært på Månen og i nærhetene av et slikt nedslag ville vi opplevd et blendende lysglimt og en boble med 50 000 grader het gass hadde spredt seg i alle retninger mens den kjølnet. Omgivelsene ville blitt pepret med steinprosjektiler.
Selv under intense meteorstormer er imidlertid faren liten for at noe skal treffe i nærheten av de fremtidige bosetningene på Månen. Det er for øvrig ikke så rart at noen få kilo med stein kan gjøre mye ut av seg dersom de treffer Månen: Med 260 000 km/t kunne du reist fra Lindesnes til Nordkapp på 24 sekunder. Slike objekter har derfor eksepsjonelt stor bevegelsesenergi.
Man har nå blitt klar over at langt flere store objekter treffer Månen enn man hadde regnet med. Senest under Leonidene i november 2006 ble to lysglimt observert på Månen med spesialutstyr. De skyldtes nedslag av steiner som var 5-8 cm store. Fordi de traff med 260 000 km/t ble store energimengder (svarende til 75 - 150 kg TNT) frigjort og lysglimtene var mulige å observere fra Jorden i meget kortvarige glimt. Her kan du se en film av ett av månenedslagene i november 2006. Det synes som et meget kortvarig lysglimt oppe til venstre. Film: NASA
Anslagene for hyppigheten av nedslag på Månen er basert på antall observerte meteorer og ildkuler i Jordens atmosfære. Når det nå viser seg at fire ganger så mange objekter treffer Månen som antatt, må også mange flere objekter trenge inn i Jordens atmosfære enn vi har trodd!
Du kan lese mer om nedslag på Månen i boken Bang! der du også får se flere eksempler på nedslag både på Månen og Jorden.
Oppe til høyre på dette bildet ser vi ett nedslagspunkt på Månen som et lysblaff
Foto: David M. Palmer
Bildesekvens fra videoopptak viser lysblaffet (bilde 2-4) som raskt slukner. Bildene ble tatt kl. 01.18.58 norsk tid den 19.11.01 fra USA.
Illustrasjon: David M. Palmer
LES MER:
NASA om nedslagene de siste årene
Kjempemeteor traff Månen under Leonidene i 2001
Artikler på astronomi.no om meteorer
NASA-artikkel: An Explosion on the Moon
NASA-artikkel: Månekræsj 2. mai 2006
PRESSEKONTAKT:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom
Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no
Opprettet 31.10.06, oppdatert 02.12.06 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no



