Dramatisk solaktivitet i vente

Hovedmeny

Nyttige linker

Knus din favorittplanet med vår katastrofe-kalkulator

Dagens romvær hos Spaceweather.com

NASAS nettside om Nær-Jorden-Objekter

Norges 14.meteoritt og dens unike fall

Eksepsjonelt meteoritt-nedslag i Nord-Troms

Nyheter - Dramatisk solaktivitet i vente

Dramatisk solaktivitet i vente

De voldsomme eksplosjonene vi opplevde på Solen før jul er lite i forhold til det vi kan vente de kommende årene. Aktiviteten vil gradvis bygge seg opp til et maksimum i 2010-2011 som trolig blir det mest eksplosive på flere hundre år. Sannsynligvis unngår vi ikke skader på vår moderne høyteknologi.

av: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Jorden blir ganske liten i forhold til buene av gass som kraftige magnetfelter ofte løfter høyt opp over soloverflaten.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Mengden av flekker, eksplosjoner og andre fenomener på Solen varierer over en periode på 11 år. Omtrent hvert 11 år er det mye som skjer på Solen. Men disse maksimumene varierer også i styrke. Noen er langt heftigere enn andre. Gjeldende rekord ble satt under solmaksimum i 1957.

For tiden er Solen inne i sin roligste fase etter at en rekke dramatiske eksplosjoner satte rekorder og utfordret satellitter, strømforsyning, radiokommunikasjon, flytrafikk og annen høyteknologi i årene 2001-2003. Eksplosjoner på Solen slynget da gigantiske skyer av superhet gass i retning Jorden. Når slike treffer Jordens magnetfelt, blir gassene styrt ned mot polområdene og utløser intense og fargerike polarlys. Utbruddene kan imidlertid sette opp ekstrastrømmer i høyspentnettene som dermed kan bryte sammen. Både i 2003 og 1989 var det omfattende strømbrudd forskjellige steder på kloden på grunn av utbrudd på Solen. Radiokommunikasjon bryter ofte sammen i perioder og satellitter i rommet kan bli skadet eller ødelagt. Høsten 2003 ble tre forskjellige satellitter ødelagt.

De siste årene har aktiviteten fra siste solsyklus langsomt dødd ut. Forskerne har vært spente på å se de første tegnene på aktivitet fra den neste syklusen. I sommer dukket de første solflekkene opp som tilhørte denne syklusen. Man så med en gang tegn på at noe ekstraordinært er i gjære: den kommende syklusen kan bli svært voldsom.

Lysglimtet på solranden skyldes supereksplosjonen på Solen 4. november 2003. Utbruddet gikk ikke mot Jorden, i så fall kunne det medført omfattende skader på elektronikk.
Foto: SOHO/ESA/NASA

I desember dukket det helt uventet opp en meget stor og usedvanlig aktiv flekk på Solen. Flere meget kraftige utbrudd forårsaket intense nordlys hos oss og gjorde situasjonen vanskelig for Christer Fuglesang og de andre astronautene på den internasjonale romstasjonen ISS.
Når så store og eksplosive flekker dukker opp så tidlig i en ny syklus er det et meget sterkt tegn på at den kommende syklusen blir dramatisk. Faktisk tyder nå alt på at solaktiviteten under maksimum i 2011 og 2012 blir den høyeste i romalderen og i praksis den høyeste på minst 400 år!
Flere tusen satellitter, radiokommunikasjon, strømforsyning, flytrafikk, GPS-systemet og utallige andre elektroniske hjelpemidler er i faresonen. Vi kan ikke vite hvor sterke de enkelte utbruddene blir og dermed hvor store eventuelle skader vil bli, men det er sannsynlig at vi får noen spennende år med usedvanlig mye nordlys og store utfordringer for ingeniører og andre yrkesgrupper.

Lysglimtet på Solen er kjempeeksplosjonen som 13. desember kylte en diger gass-sky i retning jordkloden.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Heldigvis har vi en flåte av solobservatorier i rommet som hjelper forskerne å varsle utbrudd på Solen slik at en del forebyggende tiltak kan settes inn. Solobservatoriene inkluderer Hinode, SOHO og STEREO.
Nyheter om solaktiviteten blir lagt ut på www.bangirommet.no, www.astronomi.no og spaceweather.com.