Nyheter - Komet har eksplodert

 

Komet har eksplodert

Kometen 17P/Holmes har de siste dagene hatt en unik og ytterst dramatisk eksplosjon som har den til å bli mer enn en million ganger mer lyssterk. Selv om den er 230 millioner kilometer fra Jorden kan den nå følges med øynene. Alle kan derfor følge en av de mest dramatiske og spektakulære hendelsene i Solsystemet.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Filmen viser kometens dramatiske og eksepsjonelle utvikling de siste dagene.
Foto: Eric Allen, Observatoire du Cegep de Trois-Rivieres

Utbruddet begynte 24. oktober. Kometen gikk fra å være synlig kun i meget store teleskoper til å være lett synlig med øyet! Antagelig har kometkjernen helt eller delvis gått i oppløsning. I teleskoper kan man nå se hvordan kometen endrer seg fra dag til dag. I starten var den en stjernelignende prikk. Nå er den en gulaktig skive som eser. Snart vil dette også være synlig med øynene. Astronomene har flere ganger tidligere sett kometer som har gått i oppløsning og dermed økt kraftig i lysstyrke en kort periode. Men ingen kan måle seg med 17P/Holmes.

Kometer skyldes skitne "snøballer" av is, frosne gasser, støv og stein som svever utenfor de ytterste planetene i Solsystemet. De er bare noen kilometer store og er rester fra Solsystemets opprinnelse for 4,6 milliarder år siden. Mye av vannet på Jorden har kommet fra kometer som har truffet planeten og kompliserte organiske molekyler som stammer fra kometene har hjulpet livet å utvikle seg.

Vi er derfor spesielt nysgjerrige på å finne ut mer om disse mystiske og merkelige objektene som plutselig dukker opp på himmelen.

Når en kometkjerne, en "skitten snøball", en gang i blant stuper innover mot det indre av Solsystemet, gjør solvarmen at is og frosne gasser fordamper og legger seg som en tåke rundt snøballen. Stråling og partikkelstrømmer fra Solen blåser stoffet utover og forårsaker en hale. Fra bakken ser vi dette som en komet.

Komet 17P/Holmes har som de fleste kometer vært meget lyssvak. Men 24.10 hadde den en eksplosiv og dramatisk utvikling i lysstyrke. Noe lignende er knapt sett tidligere. Nærmest kommer kanskje kometen selv som hadde et nesten like voldsomt utbrudd da den ble oppdaget i 1892. Men Holmes har fortsatt å øke i lysstyrke og er nå trolig uten sidestykke.

Kometen kan sees som en gulaktig flekk i stjernebildet Perseus, ikke langt fra stjernen Mirfak og er nå større i utstrekning enn kjempeplaneten Jupiter.

Stjernehimmelen mot øst kl. 21.45. Kometen finnes som en gul flekk (der pilen peker) rett ved stjernen Mirfak øverst på bildet. Klikk på kartet for å få større og mer leselig versjon. Kometen er synlig natten igjennom.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Se astronomi.no for enkle stjernekart. Se spaceweather.com for mer informasjon. Oppdatert informasjon vil også bli gitt her med mer utfyllende stjernekart og bilder tatt i Norge.

Perseus står mot nordøst på kvelden og er synlig fra hele landet.

Det skal bli spennende å se om Holmes har gått helt i oppløsning eller om det blir igjen rester når "kruttrøyken" fra giganteksplosjonen har spredt seg. I tillegg til å være en unik kosmisk opplevelse for alle som ser fenomenet, vil astronomene lære mye om kometers oppbygning og sammensetning ved å følge utviklingen.

En teori er at kometkjernen er bygget opp som en porøs "sveitserost" og at en del av den har kollapset slik at svært mye friskt materiale har blitt utsatt for solvarmen.

2007 har blitt litt av et kometår! Allerede tidlig i januar opplevde vi den mest praktfulle kometen sett fra Jorden på 41 år. I et par dager kunne den til og med sees i dagslys. Så passerte den svært nær Solen og ble det mest ekstraordinære objektet som noen gang er observert med solobservatoriet SOHO. Da kometen kom på sydligere breddegrader fikk den en hale som er blant de flotteste som noen gang er sett. Den ekstraoridnære hendelsen i disse dager setter virkelig prikken over i-en!

I 2004 sendte NASA et romfartøy inn i en kometkjerne med 36 000 km/t for å undersøke hva kometer består av. Her ser vi selve sammenstøtet (lysflekken nede til høyre) og samtidig det mest detaljerte bildet vi noen gang har fått av en kometkjerne.
Foto: NASA

LES MER:

Artikler om kometer

Den fantastiske kometen McNaught i januar i år

Nyhetstelegram fra Norsk Astronomisk Selskap

Profesjonelt kart over kometens bevegelse

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 28.10.07, oppdatert 29.10.07 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no