Nyheter - Farlige stjerner?

 

Farlige stjerner?

Astronomiske oppdagelser som er gjort de siste årene, og spesielt de siste ukene, tyder på at vi kan få oppleve spennende og spektakulære himmelfenomener om noen år. Men vil noen av disse smellene også være farlige?

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Jorden grilles av et gammaglimt. Dette skjedde trolig for 450 millioner år siden og spørsmålet er om det kan skje igjen og i tilfelle hvor raskt. Klikk på illustrasjonen for meget høyoppløselig versjon (25 MB).
Illustrasjon: NASA

For fem år siden ble det oppdaget en gruppe med høyeksplosive stjerner 5500 lysår fra Jorden i stjernebildet Svanen. Minst 120 av disse stjernene er så tunge og energirike at de kan forårsake de kraftigste av alle eksplosjoner i rommet – hypernovaer og gammaglimt. I slike eksplosjoner skytes to gass-stråler ut fra stjernen før resten av den også blåses i filler. Sammen med gass-strålene kommer også ekstremt intens gammastråling som kan være farlige på hele 2 millioner lysårs avstand, det vil si 20 ganger Melkeveiens diameter. Gammaglimtene er så energirike at de kan observeres selv om kilden er 12-13 milliarder lysår unna.

Stjernene i Svanen vil eksplodere om mellom 100 000 og 1 million år, men ikke tidligere. De er så nær oss at et eventuelt gammaglimt virkelig kan grille oss. Inntil for et år siden var dette akseptert.

HAR GRILLSESONGEN STARTET?

Men nå har dette forandret seg totalt! Først kom en undersøkelse som for et år siden viste at denne typen gammaglimt kan ha vondt for å oppstå i Melkeveien. Årsaken er den kjemiske sammensetningen. Stjernene i Melkeveien inneholder større mengder av tunge grunnstoffer som karbon, oksygen og jern enn stjernene som forårsaker gammaglimt i fjerne galakser. Store simuleringer tyder derfor på at Melkeveiens stjerner ikke er i stand til å lage gammaglimt. Det er imidlertid fortsatt usikkert om vi er trygge eller om gammaglimt likevel kan oppstå. Flere observasjoner tyder på at gammaglimt kan forekomme og simuleringene er usikre.

Så kom observasjonene av en supernova i en galakse som ligger 77 millioner lysår fra Jorden. 20. oktober 2004 observerte en japansk amatørastronom en supernova i denne galaksen. Forskerne forstod raskt at det ikke dreide seg om en supernova, men et gigantutbrudd i en av Universets tyngste og heftigste stjerner - en såkalt LBV.

LBV-fasen varer bare 10 000 år og deretter krymper stjernen til en forholdsvis kompakt, lysserk og glohet stjerne. Etter omkring 200 000 år i denne fasen kollapser stjernens kjerne og utløser en uhyre intens eksplosjon - en hypernova, med fare for gammaglimt, og etterlater seg et sort hull.

Slik gikk det imidlertid ikke med LBV-stjernen 77 millioner lysår fra Jorden. 11. oktober 2006 - altså etter bare to år - eksploderte stjernen, og denne gangen som en ordentlig supernova eller hypernova.

Dersom LBV-er i fjerne galakser kan eksplodere så kjapt, kan sikkert våre hjemlige LBV-er gjøre det også. Et eksempel er Eta Carinae som er 7500 lysår unna, men det finnes også flere andre LBV-er.

Eventuelle gammaglimt fra disse kan grille oss fullstendig og etterlate veldig lite levende på jordkloden. Les mer om dette i saken Det farligste objektet i kosmos

Fra nært hold ville kanskje et gammaglimt sett slik ut. Ekstreme stråler av gass spruter ut av en intenst het stjerne.
Illustrasjon: Dana Berry, SkyWorks Digital

ELLER POFF UTEN GRILL?

Høsten 2006 eksploderte ytterligere en usedvanlig supernova. 18. september eksploderte en stjerne i en galakse 240 millioner lysår fra Jorden. Supernovaen var den suverent voldsomste som er observert og den produserte enorme mengder med tunge grunnstoffer. Noen år før eksplosjonen hadde stjernen kastet av seg store mengder stoff i noe som tydeligvis var en LBV-fase.

Stjernen var med sin antatte masse på 150 ganger Solens blant de aller, aller tyngste i Universet og eksploderte på en helt annen måte enn vanlige supernovaer, men etterlot ingen rester.

Her kan du lese mer om det rekordkraftige stjernesmellet.

Eta Carinae i Melkeveien er bare litt lettere og ser ut til å være i samme stadium som denne fjerne stjernen var i rett før den ble blåst i filler. Kanskje kan Eta Carinae eksplodere på samme måte når som helst. Det kan skje i morgen eller i løpet av 1000 år.

Kunstnerisk fremstilling av den sterkeste supernovaen som noengang er observert. Det hvite stoffet blåses utover og treffer stoff (i rødt) som stjernen slynget av seg før den eksploderte. Kollisjonene forårsaker voldsom oppvarming (grønt, blått og gult).
Illustrasjon: NASA/CXC/M. Weiss

Sett fra Jorden blir det litt av et show! Supernovaen vil være synlig selv midt på lyse dagen og om natten vil man kunne lese en avis i lyset fra super-supernovaen.

Antagelig kan ikke farlige gammaglimt oppstå sammen med denne typen smell. Dersom det er en fare for at Eta Carinae eller andre LBV-er i nabolaget eksploderer med det første, vil det derfor neppe være fare for gammaglimt. Dersom de ikke eksploderer kan det være fare for gammaglimt om 200 000 år.

Mye er fortsatt uklart for astrofysikerne etter de to store oppdagelsene og nå forskes det intenst på disse eksotiske og svært energirike fenomenene.

I Melkeveien er det kjent i underkant av 10 LBV-er. Av disse igjen er det bare noen få som har stor nok masse til å kunne utgjøre en trussel. Men også i nabogalaksene våre finnes det en del LBV-er og selv om de er fra noen hundre tusen til et par millioner lysår unna er eksplosjoenene så ekstreme at selv disse kan gi mer spektakulære fenomener enn vi setter pris på.

ANIMASJONER

Her finner du noen animasjoner som viser hvordan eksplosjonen av supernovaen sist høst fant fant sted. Animasjonene er laget av NASA/G. Bacon og NASA/CXC/UC Berkeley/ N. Smith et al.

MPEG-film (4,7 MB) av eksplosjonen og det forutgående utbruddet

MPEG-film (5,3 MB) av galaksen og med bilder fra flere observatorier

Flere astronomiske animasjoner

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 23.05.07, oppdatert 23.05.07 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no