Nyheter - Himmelske fenomener i 2009

 

Himmelske fenomener i 2009

2009 er av FN erklært å være et internasjonalt astronomiår for å markere at det er 400 år siden Galileo Galilei for første gang rettet en kikkert mot nattehimmelen. Dette ble starten på moderne astronomi og hans oppdagelser revolusjonerte synet på verdensrommet. Men 2009 byr på et knippe spennende begivenheter på himmelen og i verdensrommet. Aller viktigst er den største totale solformørkelsen på Jorden i vårt århundre, 22. juli, og et ventelig meget intenst stjerneskuddfyrverkeri 17. november.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Århundrets lengste totale solformørkelse inntreffer 22. juli 2009. Bildet viser den totale solformørkelsen i Europa i 1999.
Foto: Bo N. Andersen

METEORSVERMER

Allerede 3. januar får vi en forsmak i form av litt kosmisk fyrverkeri. Det er den årvisse meteorsvermen Kvadrantidene som har sitt maksimum. På et mørkt sted kan man med litt tålmodighet kanskje se 60-100 stjerneskudd i timen. Enkelte år forekommer det enda flere. Maksimum forekommer i år egentlig tidlig på ettermiddagen mens det er lyst, så man vil se flest meteorer om morgenen 3. januar og igjen på kvelden. Månefasen er gunstig i 2009 og gir lite forstyrrelser av nattehimmelen.

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

I august har den omtrent like sterke svermen Perseidene sitt maksimum rundt 12. august med kanskje 100 meteorer i timen. Men i mange dager både før og etter kan mange stjerneskudd sees. Perseidene er den eneste svermen som kan nytes fra Norge under sommerlige termperaturer.

Men det største høydepunktet kommer utvilsomt 17. november. Da kan det forventes 500 stjerneskudd i timen på kveldstid, halvparten av det som trengs for å kalle fenomenet en meteorstorm. Begivenheten kan bli virkelig spektakulær og et av de flotteste meteorshowene i vår tid!
Les mer om denne store hendelsen her

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge
Foto: Arne Danielsen

Årets siste større meteorsverm, Geminidene, har sitt maksimum på selveste Lucia-dagen, 13. desember. Da kan man se opptil 60-100 stjerneskudd i timen fra et helt mørkt sted. Men svermen varer flere dager før og etter 13. desember. Som regel byr denne svermen på en del kraftige og oppsiktsvekkende ildkuler.

ÅRHUNDRETS SOLFORMØRKELSE

Totale solformørkelser er de mest imponerende av alle himmelfenomenene. I opptil noen få minutter blir det natt midt på dagen. Insekter og fugler blir stille, de klareste stjernene og planetene kommer til syne og den ytterst spektakulære strålekransen rundt Solen kommer til syne. Stemningen gir varig inntrykk på de som er så heldige å få oppleve dette unike fenomenet.

Den totale solformørkelsen 1.august fotografert av Forsvarets Orion-fly fra Polhavet nord for Svalbard.
Foto: 333 Skvadronen - Luftforsvaret, montasje: Torben Leifsen/astronomi.no

22. juli inntreffer den mest langvarige totale solformørkelsen på Jorden i vårt århundre. I seks minutter blir Solen skjult bak Månen. En større gruppe nordmenn under reiseledelse av Knut Jørgen Røed Ødegaard skal oppleve fenomenet fra en bambusskogkledd fjelltopp i Kina. I Norge er formørkelsen ikke synlig.
Se mer om denne store begivenheten her

Den neste formørkelsen som overgår den i 2009 inntreffer først 13. juni 2132.

PLANCK SØKER OPPRINNELSEN

Tidlig i 2009 skal romobservatoriet Planck skytes opp. Planck skal plasseres 1,5 millioner kilometer fra Jorden og skal brukes til å studere Universets aller tidligste faser. Gjennomgikk Universet en ytterst dramatisk inflasjonsfase helt, helt i starten av Big Bang? Hva er den mørke materien som utgjør det meste av "alt"? Observatoriet skal vise oss et detaljert bilde av Universet slik det artet seg 380 000 år etter starten på Big Bang og på den måten avsløre hva som skjedde enda tidligere. Norge er sterkt involvert i ESAs Planck-prosjekt.
Se også ESAs sider

Kunstnerisk inntrykk av romobservatoriet Planck i verdensrommet.
Foto: Illustrasjon: ESA/AOES Medialab

FORMØRKELSE NYTTÅRSAFTEN

Årets aller siste begivenhet er en delvis måneformørkelse 31. desember rundt kl. 10. Da er 8 % av månediameteren inne i helskyggen fra Jorden. Månen er så vidt innom skyggen fra Jorden to andre ganger i løpet av året, men dette blir lite iøynefallende.

MER INFORMASJON

Alle astrohendelser i 2009

 

 

 

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Telefon: 992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no

 

Opprettet 13.12.08, oppdatert 13.12.08 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: knutjo@astro.uio.no