Begivenhetene Astronyheter Venuspassasjen 2012 Venuspassasjen i 2004 English Chinese Deutsch Español

Du er her: Snurrer Venus saktere?

Snurrer Venus saktere?


Uventede målinger gjort med den europeiske sonden Venus Express tyder på at planeten Venus roterer saktere enn for 20 år siden. Døgnet har blitt hele 6,5 minutter lenger. Dette er en usedvanlig stor endring i en planets døgnlengde.

 

Venus Express i bane rundt Venus. Kunstnerisk fremstilling.
Montasje: ESA

Venus er i størrelse vår søsterplanet og er vår nærmeste planetnabo der den går i bane 41 millioner kilometer nærmere Solen enn Jorden. Men klimaet på Venus er ekstremt med temperaturer på over 460 varmegrader, lufttrykk 90 ganger høyere enn på Jorden og svært tette skyer som innhyller hele planeten. Venus har en meget langsom rotasjon og snurrer dessuten motsatt vei av de andre planetene. Men nå har ESAs romsonde Venus Express oppdaget at Venus roterer litt langsommere enn tidligere. Overflatetrekkene befinner seg ikke i den forventede posisjonen.

Kjente overflatetrekk befinner seg opptil 20 km fra stedet de var forventet å befinne seg utifra rotasjonshastigheten som ble beregnet med data fra NASA Magellan-sonde tidlig på 1990-tallet.

ET KJERNESPØRSMÅL

De detaljerte målingene fra bane rundt Venus hjelper forskerne å finne ut om planeten har en fast eller flytende kjerne, noe som igjen forteller mye om hvordan planeten ble til og har utviklet seg.

Dersom Venus har en flytende kjerne, er massen mer konsentrert mot sentrum. I så fall reagerer rotasjonen lite på ytre krefter.

Sterke vinder i den svært tette atmosfæren er den viktigste kraften som kan påvirke rotasjonen gjennom friksjon med overflaten. På Jorden er det en tilsvarende effekt som hovedsakelig skyldes tidevann og vind. Lengden på et jordisk døgn kan endre seg med omtrent et millisekund på grunn av skiftende vindmønstre og temperaturer gjennom året.

Topografiske kart fra Magellan og Venus Express viser tydelige endringer i overflatetrekk. På infrarøde bølgelengder var Venus Express i stand til å trenge gjennom den tette atmosfæren og kartlegge overflatetrekk som har vært observert både med jordiske radarer, med de russiske sondene Venera 15 og 16 og NASAs romsonde Magellan. Ved å sammenligne med rotasjonshastigheten til planeten som ble beregnet med Magellan-data oppdaget forskerne en endring i overflatetrekkene på opptil 20 km. Årsaken antas å være en endring i rotasjonshastigheten.
Illustrasjon: NASA/JPL/Magellan/P. Ford/ESA/Venus Express/P. Drossart/G. Piccioni

På 1980- og 1990-tallet gjorde sondene Venera 15 og 16 og Magellan radarkartlegging av overflaten. Dermed kunne døgnet på Venus bestemmes til 243,0185 jordiske døgn.

16 år senere befinner ikke de kjente overflatestrukturene seg på rett sted. Bare dersom Venus-døgnet har blitt 6,5 minutter lenger stemmer observasjonene.

Dette stemmer også med radarmålinger som nylig ble gjort fra Jorden. Forskerne har vurdert alle mulige forklaringer, men bare en vesentlig endring i døgnlengden kan forklare uoverenstemmelsene. Modeller for atmosfæren på Venus tyder på at det er værsykluser som varer flere tiår. Disse syklusene kan medføre tilsvarende endringer i rotasjonshastigheten. Det er også mulig at rotasjonsmoment overføres mellom Jorden og Venus når planetene befinner seg relativt nær hverandre, slik som under sommerens Venus-passasje.

For å kunne planlegge fremtidige ferder er det viktig å vite hvordan rotasjonen endrer seg slik at sonder kan lande på riktig sted.

Endringen i rotasjonstid på 6,5 minutter er en relativ endring på 0,000 018 57. På Jorden er de relative endringene 1000 ganger mindre, omtrent 0,000 000 012. Det er derfor en betydelig endring som er observert på Venus.

Det er for øvrig Venus vi ser som et kraftig lysende punkt på vesthimmelen på kveldstid. Venus kommer til å stå uvanlig flott til på kveldshimmelen hele våren. Sent på våren kommer Venus stadig nærmere Solen og den 6. juni passerer Venus over solskiven under den unike Venus-passasjen – den siste i sitt slag på 105 år.

MER INFORMASJON

Pressemelding fra ESA

Hovedside om Venuspassasjen

Korte fakta om Venus

Fasene til Venus

NY FILM!
Vårt magiske univers

Det mest fantastiske billedmaterialet fra rommet presentert på norsk og ledsaget av majestetisk musikk. Klikk over for info og utdrag. Spesiell pakke med 3 filmer

Universet – en spektakulær reise i kosmos

Stor, norsk film om fenomenene i verdensrommet, asteroider, solformørkelser, meteoritter.

Solformørkelsesbriller til begivenhetene

Nå er det på tide å skaffe seg solformørkelsesbriller for å få oppleve store solflekker og Venus-passasjen! Mer informasjon om briller og solteleskop

Norsk DVD om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Den beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om filmen

Spesialhefte om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Heftet beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om heftet

Astronomiske nyheter

Oppdagelser i rommet og kommende astronomiske hendelser

Våre nettsteder

bangirommet.no inneholder astronomiske nyheter og er en ressurs for bidler, filmer, animasjoner, linker og astronomiske fakta. Nettstedet fokuserer spesielt på oppdagelser og dramatiske begivenheter.
svalbard2015.no handler om den store totale solformørkelsen på Svalbard og Nordpolen 20. mars 2015.
astrobutikken.no er et nettsted for astronomiske produkter: Bøker, norske DVD-er, astroparaplyer, enkelt observasjonsutstyr og steinbiter fra Månen og Mars m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard, Postboks 1029 Blindern, 0315 OsloTlf: 992 77 172 E-post: knutjo@astro.uio.no