I sentrum av de fleste galaksene finnes det superstore sorte hull som slurper i seg alt som kommer for nær. For første gang kan vi nå følge med på hvordan et hull spiser. En diger sky av gass er på vei mot hullet og skyen vil bli revet i stykker sommeren 2013.

Neste sommer vil gass-skyen gå i oppløsning. Linjene viser hvordan stjerner i nærheten av hullet beveger seg, mens restene av gass-skyen er vist i rødt og gult og banen til skyen er vist med en rød linje.
Illustrasjon: ESO/MPE/Marc Schartmann

Galakser er ansamlinger av flere milliarder stjerner som går i hver sine baner rundt galaksesentret. I midten av galaksekjernen er det som regel et sort hull som kan veie fra noen få millioner til flere milliarder ganger så mye som Solen. Sorte hull er områder i verdensrommet det tyngdekreftene går helt berserk og suger til seg alt som kommer i nærheten. Selv lys slipper ikke unna og derfor kan ikke det sorte hullet sende ut lys – derav navnet. Med tiden vokser hullet og blir stadig mer glupsk. Men selv slike superstore hull er bittesmå i en kosmisk sammenheng. De største utgavene er bare litt større enn Solsystemet.

I midten av galakser er det meget stor tetthet av stjerner og andre objekter som farer i alle retninger. En gang i blant kommer disse for nær det sorte hullet og blir slukt. På vei inn mot sluket blir stjerner revet i filler, gassen virvles rundt raskere og raskere og til slutt forsvinner gassen inn i hullet og blir borte for alltid. Men i den virvlende skiven rundt hullet blir gassen klemt sammen og det blir friksjon. Dermed varmes gassen opp svært kraftig og stråler intenst.

Selv om sorte hull per definisjon ikke sender ut lys, forårsaker de paradoksalt nok at omgivelsene ofte stråler meget kraftig. Noen av de mest lyssterke fenomenene i kosmos skyldes sorte hull som sluker stjerner og andre objekter.

KJEMPEJAFS NESTE SOMMER

De siste ti årene har astronomene i detalj fulgt bevegelsene til stjerner og gass-skyer i Melkeveiens sentrum. De oppdaget nylig at en gass-sky stuper rett mot det sorte hullet og sin egen undergang. Dette skjer sommeren 2013 og for aller første gang kan astronomene følge direkte med på hva som skjer når et sort hull spiser. Det sorte hullet veier 4 millioner ganger mer enn Solen, som igjen veier 300 000 ganger mer enn Jorden.

De siste syv årene har hastigheten til objektet nesten doblet seg og er nå over 8 millioner km/t. Sommeren 2013 vil skyens svært avlange bane gjøre at objektet passerer bare 40 milliarder kilometer fra hullet. Dette er i astronomisk sammenheng en ekstrem nærpassering. Skyen består av hydrogen, helium og støv og veier omtrent tre ganger så mye som Jorden. Vi kan observere skyen fordi den lyser på grunn av energirik stråling fra stjernene i nærheten.

Neste sommer kan astronomene følge med på hva som skjer når gassen blir klemt sammen og strukket på grunn av de ekstreme tidevannskreftene fra kjempehullet. Skyen forventes å ble revet i filler og gradvis forsvinne inn i hullet. Hele prosessen vil ta minst to år.

Dramatikken vil bli fulgt på astroevents.no

Bildene er tatt de siste ti årene og viser en gass-sky (inne i rød sirkel) som faller mot det superstore sorte hullet i sentrum av Melkeveien.
Foto: ESO/MPE

Nyhetssak fra space.com

Nyhetssak fra ESO