Begivenhetene Astronyheter Venuspassasjen 2012 Venuspassasjen i 2004 English Chinese Deutsch Español

Du er her: Stor total måneformørkelse 15. juni 2011

Guide til å se måneformørkelsen 15. juni


Onsdag 15. juni opplever Sør-Norge en total måneformørkelse som kan bli usedvanlig vakker. Her finner du en guide til hvordan den kan oppleves og hva som kan forventes.

 

Totale måneformørkelser kan være meget vakre!
Foto: Arne Danielsen /astronomi.no

OBSERVASJONSRÅD

Totaliteten begynner kl. 21.22, men da er Månen fortsatt under horisonten. I Norge står Månen opp litt sør for sørøst etter at totaliteten har begynt. Det gjelder derfor å ha friest mulig sikt i den retningen. Til gjengjeld vil den lave høyden gjøre formørkelsen til et spesielt vakkert og imponerende skue. Merk at den delvise fasen etter totaliteten også vil være meget iøynefallende og flott å følge med på. Da kan vi samtidig se at Jorden er rund fordi Månen gradvis glir ut av Jordens runde skygge og vi ser den buede formen over måneskiven. Totaliteten slutter kl. 23.03, den delvise fasen varer frem til 00.02.

Den 4. januar var det en stor solformørkelse i de samme områdene. Den var synlig i samme retning og omtrent de samme rådene gjelder denne gangen som da:

Finn enten åpne områder med fri sikt mot sørøst eller åser med fri sikt i samme retning.

I Oslo står øvre del av Månen opp kl. 22.31. Spesielt gunstige steder er åsene i utkanten av byen, slik som området Nordberg, Tåsen, Rikshospitalet, Gaustad, Holmenkollen etc. Ved totalitetens slutt er månehøyden drøyt halvannen grad (tre ganger Månens diameter på himmelen). Ved slutt av delvis fase er høyden 4,5 grader. Det betyr at de siste fasene av formørkelsen blir synlig fra store områder.

I Stavanger står Månen opp kl. 22.42. På Jæren, rundt Stavanger og eller i ytre deler av Rogaland er det mange områder som er svært gunstige for å se denne begivenheten. Ved totalitetens slutt er månehøyden halvannen grad (tre ganger Månens diameter på himmelen).Ved slutt av delvis fase er høyden 4,5 grader. Det betyr at de siste fasene av formørkelsen blir synlig fra store områder.

I Bergen står Månen opp kl. 22.59, bare tre minutter før totaliteten slutter. Man skulle tro at forholdene er ugunstige på grunn Bergens berømte fjell som generelt ligger i feil retning i denne sammenhengen. Men det er områder som er bedre enn andre. Ulriken ligger svært godt til. Et annet tips er Løvstakken og Lyderhorn selv om disse toppene ikke er så tilgjengelige som Ulriken. Utover mot Flesland (og åser i andre retninger) er også sikten upåklagelig! Månens høyde i det den delvise fasen slutter kl. 23.02 er drøyt tre grader.

I Trondheim står Månen opp kl. 23.36 og den siste halvdelen av den delvise fasen er synlig. I det den delvise fasen slutter kl. 23.02 står Månen knapt 1,5 grader høyt og det er derfor svært viktig å observere fra et sted med god sikt i sørsørøstlig retning.

Det er for øvrig viktig å merke seg at måneformørkelser finner sted til samme tid over hele jordkloden. Dette gjelder ikke solformørkelser. Der beveger skyggen seg langs et belte bortover jordoverflaten i flere timer.

DVD-en “Himmelbegivenheter i Norge 2010-2015” beskriver de store himmelbegivenhetene i Norge fra sist vinter og frem til den totale solformørkelsen på Svalbard i 2015. Spilletiden er en time og filmen er delt inn med et kapittel for hver begivenhet.

Filmen forklarer hvorfor og hvordan formørkelser oppstår, viser hvordan de vil arte seg fra ulike steder i Norge og fra verdensrommet. Sett fra Månen er en total måneformørkelse (lik den vi får første kommende onsdag) en total solformørkelse og jordatmosfæren lyser rundt jordkloden som en tynn, rød ring. Det er denne som gir farge til den formørkede Månen. Tilsvarende forklares solformørkelser, den historiske Venus-passasjen om et år og altså høydepunktet - kjempeformørkelsen i 2015. Mer om filmen her.

Heftet “Himmelbegivenheter i Norge 2010-2015” beskriver også himmelbegivenhetene og forklarer hvor og når disse kan oppleves.

Måneformørkelsen sett fra Oslo i det Månen står opp.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

HVILKEN FARGE FÅR MÅNEN DENNE GANGEN?

Fargen på måneformørkelser avhenger av forholdene i atmosfæren.

Den siste tiden har det vært to store vulkanutbrudd – først på Island og deretter i Chile. Utbruddene i Chile har neppe sendt materiale høyt nok i atmosfæren til at det påvirker hvordan lyset trenger gjennom atmosfæren. Utbruddet på Island var så høyt (20 kilometer) at det har potensiale for å gjøre formørkelsen gråere og mørkere enn vanlig. Men utbruddet varte kort tid antagelig ble altfor lite materiale slynget opp i høye luftlag til at det vil få noen større betydning.

I det siste har såkalte lysende nattskyer blitt observert flere steder over Europa. Dette er skyer som ligger omkring 80 kilometer over bakken og som har et metallisk utseende fordi de blir belyst av Solen selv om det er natt på bakken. Lysende nattskyer befinner seg i høyder som er spesielt viktige for deler av totaliteten.

OPPDATERING 14.06.11:

Utbruddet i Chile har tiltatt Ganske mye i styrke og materiale har blitt ført helt til Australia. Det har også kommet mye svovelgasser opp i atmosfæren og det kan hende at formørkelsen blir påvirket ved at den blir mørkere og evt. mindre rød enn vanlig.

Vårt magiske univers: Opplev kosmos i full HD i norsk produksjon

De flotteste bildene og filmene som er tatt i rommet ledsaget av majestetisk musikk.

Norsk DVD om verdensrommet og formørkelser

Egne spor med reportasjer fra solformørkelsene i Norge i 1954, Tyrkia i 2006, Polhavet i 2008 og Kina i 2009.

Astronomiske nyheter

Oppdagelser i rommet og kommende astronomiske hendelser

Våre nettsteder

bangirommet.no inneholder astronomiske nyheter og er en ressurs for bilder, filmer, animasjoner, linker og astronomiske fakta. Nettstedet fokuserer spesielt på oppdagelser og dramatiske begivenheter.
svalbard2015.no handler om den store totale solformørkelsen på Svalbard og Nordpolen 20. mars 2015.
astrobutikken.no er et nettsted for astronomiske produkter: Bøker, norske filmer om rommet, astroparaplyer, enkelt observasjonsutstyr og steinbiter fra Månen og Mars m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard, Postboks 1029 Blindern, 0315 OsloTlf: 992 77 172 E-post: knutjo@astro.uio.no