Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solformørkelse 2015 Artikkelarkiv
Stjernehimmelen Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss

Ekstrem nærpassering av asteroide 15. februar 2013


På kvelden fredag 15. februar 2013 vil en drøyt 60 meter stor asteroide suse forbi Jorden på rekordnært hold. Noe lignende har ikke skjedd siden en systematisk overvåkning av himmelen begynte rundt 1990. Med en liten kikkert kan vi se hvordan asteroiden sklir mellom stjernene. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men et sammenstøt kunne medført betydelige skader lokalt. Nederst i denne saken finnes det informasjon om hvordan man kan finne objektet på himmelen.
Denne saken vil fortløpende bli oppdatert med bilder og observasjoner! TV-sending fra NASA fredag kveld
Bilder av asteroiden da den passerte.
Norske bilder og filmer

 


Slik vil asteroiden 2012DA14 passere forbi Jorden 15.februar 2013. Illustrasjon: NASA/NEO Program

OPPDATERING 11.02.2013: Den siste uken har den estimerte størrelsen til 2012 DA14 stadig økt og er nå 65 meter (sist høst var estimatet 45 meter og for en uke siden 58 meter).

OPPDATERING 15.02.2013:

I dag tidlig kom det meldinger om en ekstremt kraftig ildkule over Ural i Russland. Trykkbølgene forårsaket en god del materielle skader. Objektet som kom inn i atmosfæren og forårsaket ildkulen, har ikke noe å gjøre med asteroiden 2012 DA14 som skal passere Jorden i kveld. Ildkulen kommer fra en annen retning i verdensrommet enn asteroiden.

Utfra filmene som er tilgjengelige på nettet kan det se ut til at objektet beveger seg ganske sakte gjennom atmosfæren. Det skyldes at steinen kom inn i en veldig slak vinkel i forhold til jordoverflaten. Hastigheten er beregnet å være 54 000 km/t og da er det snakk om en stein og ikke romsøppel slik den tilsynelatende lave hastigheten kunne tyde på.


Det finnes flere millioner asteroider i Solsystemet. De fleste går i baner rundt Solen i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Men noen få befinner seg i andre deler av Solsystemet, og rundt 8700 kan på et eller annet tidspunkt komme forholdsvis nær Jordens bane rundt Solen. Avstandene i rommet er likevel så formidable at det er sjelden noen av asteroidene kommer særlig nær oss.

Men vi kjenner til noen få unntak. Det første finner sted 15. februar 2013 når den 65 meter store asteroiden 2012 DA14 passerer bare 27 700 kilometer over hodene våre. Selv om avstanden er betryggende, er dette en eksepsjonelt nær passering. Dersom asteroiden hadde truffet Jorden, ville den utløst en eksplosjon som hadde vært litt større enn hendelsen 30. juni 1908. Da ble 2200 kvadratkilometer skog flatlagt i Sibir.

2012 DA14 vil være nærmest oss kl. 20.26 denne kvelden og vil da nesten være synlig med det blotte øye. En liten kikkert vil vise asteroiden som en liten lysende prikk som sklir mellom stjernene. Men det vil være temmelig vanskelig å finne asteroiden siden den beveger seg så fort. Hvert minutt forflytter den seg like mye som to månediametre. Den minste avstanden vil være omkring 27 700 kilometer. Asteroiden vil komme sydfra, og rett etter at den er nærmest oss vil den forsvinne inn i jordskyggen i 18 minutter. Deretter vil den raskt fjerne seg og bli svakere. Fra Oslo kan asteroiden observeres fra kl. 20.44. Nærmere observasjonsdetaljer vil komme på denne siden før passeringen.

Størrelsen på asteroiden er 36 – 80 meter, avhengig av objektets lysreflekterende evne, men mest trolig noe over 60 meter. Hastigheten i forhold til Jorden er 7,82 km/s, eller 28 200 km/t. Asteroiden består av stein. I forbindelse med nærpasseringen vil objektet bli undersøkt med radar fra bakken og dermed vil vi få vite nøyaktig størrelse, form og hvordan objektet roterer.


REKORDNÆR

En så nær passering av en asteroide av en slik størrelse finner trolig sted gjennomsnittlig hvert 40. år. Men det går antagelig 1200 år mellom hver gang en slik asteroide treffer Jorden. Vi kjenner til to tilfeller av slike nedslag i vår tid: For omkring 50 000 år siden dundret en 30 meter stor metallklump ned i Arizona-ørkenen i USA og laget et 1250 meter bredt og 160 meter dypt krater. Den 30. juni 1908 eksploderte som nevnt et litt mindre objekt over Tunguska i Sibir.

Det berømte Barringer-krateret oppstod da en 30 meter stor metallklump dundret ned i Arizona-ørkenen for 50 000 år siden.
Foto: David Roddy, United States Geological Survey


OBSERVASJONSDETALJER

Asteroiden vil være synlig med en liten kikkert, men utfordringen blir å finne den siden bevegelsen er meget rask mellom stjernene. Med kikkert vil 2012 DA14 ligne en satellitt sett med øynene. Objektet sees som en liten, lysende prikk som relativt raskt forflytter seg mellom stjernene på himmelen. På det meste er hastigheten 1,5 månediameter per minutt.

Lysstyrken ventes å være størst kl. 20.51-20.52 norsk tid og er da astronomisk lysstyrke 7,26. Dette er greit synlig selv med en liten kikkert, HVIS man ser på rett sted – utfordringen blir å lete riktig i stjernemylderet!

Asteroiden er nærmest Jorden kl. 20.41 norsk tid, og avstanden til Jordens sentrum er da 34 322 kilometer – 27 675 kilometer fra bakken. Banen er beregnet så formidabelt nøyaktig at den laveste avstanden som blir ansett å være mulig bare er 5 kilometer mindre enn dette.

Efemeride og detaljerte data for Oslo Data og beregning: JPL/NASA

Efemeride og detaljerte data for München Data og beregning: EurAstro

NASAs side for å generere posisjoner for et gitt sted.


SØKEKART

Her er søkekart beregnet for München. Disse har opptil 2-3 minutters avvik for Sør-Norge og litt mer for Nord-Norge, men banen skal stemme ganske bra med hvordan vi opplever passeringen fra Norge.

Kl. 20.40-20.57: Objektet kommer over horisonten i stjernebildet Virgo (Jomfruen) og er nærmest Jorden.

Kl. 20.53 – 21.12: Fra Virgo til Coma

Kl. 21.07- 21.30: I stjernebildet Coma

Kl. 21.23 – 21.57: Fra Coma til Canes Venatici

Kl. 21.50 – 22.36: Fra Canes Venatici til Ursa Major (Storbjørn)

Kl. 22.15-23.18: I stjernebildet Storebjørn

Kl. 22.35 – 23.50: Fra Ursa Major til Draco

Kl. 23.20- 02.40: Fra Draco til Camelopardalis


DELER DEN SEG?

Asteroiden kommer så nær at tyngdekreftene fra Jorden kan slite den i filler. Vi kan derfor risikere å se at asteroiden deler seg i kveld. Noe slikt har aldri tidligere blitt observert, og det er unikt at også folk flest kan observere noe slikt!

Under nærpasseringen kommer jordiske radarer, inkludert en i Nord-Norge, til å bli benyttet for å kartlegge asteroidens form, størrelse og rotasjon.

LES OGSÅ: NÆRGÅENDE ASTEROIDER OG KOMETER

Hva ville konsekvensene vært ved nedslag på Jorden eller Månen? PRØV KATASTROFEKALKULATOREN


ANDRE NÆRPASSERINGER

Men før dette - fredag 13. april 2029 - passerer den 320 meter store asteroiden Apophis bare 31 300 kilometer fra Jorden. I 2036 vil det bli en ny nærpassering, men heller ikke da noen kollisjon. Mer om Apophis

Frem til høsten 2012 var det estimert at den 140 meter store asteroiden 2011 AG5 den 5. februar 2040 vil komme nær Jorden og kunne ha en sjanse på 1 til 625 for kollisjon med oss. Nye observasjoner har vist at det ikke er noen kollisjonsfare.

Nærpasseringen av asteroide 11.11.2011


Neste begivenhet: Komet Pan-STARRS i mars


En asteroide på vei mot Jorden.
Illustrasjon: NASA

MER INFORMASJON

NASA-film om passeringen

Pressemelding fra NASA

NASAs nettsted om nærjordasteroider

Knus planeter og måner med kollisjonskalkulatoren

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no